Lise Männikkö er leder for juryen for Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris ble onsdag delt ut for femte gang. Å sitte i juryen for denne prisen er en glede, det skrives og illustreres originale og nyskapende bøker i hele Norden.

Og nettopp nyskapende er et av stikkordene når juryen skal kåre en vinner. I år var tolv bøker nominert, to ungdomsromaner, to grafiske romaner, en ord og bilderoman, tre barneromaner, fire bildebøker, hvorav en altså var en bildebok med dikt.

Bøkene har fått oppmerksomhet i alle de nordiske land, i Norge har barnebokkritikk.no www.barnebokkritikk.no/nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2017/ anmeldt alle titlene, og flere anmeldere, blant annet NRKs Anne Cathrine Straume hadde en grundig gjennomgang av bøkene før utdelingen. www.nrk.no/kultur/bok/nordisk-rads-barne–og-ungdomsbokpris-1.13756501

I år gikk altså prisen for første gang til en dikt og bildebok. Boka var en svensk utgivelse og nominasjon, men også et nordisk samarbeid mellom en finsk illustratør og en svensk forfatter. Det var bokas særegne og helt spesielle kvaliteter som lå bak juryen avgjørelse. At boka også var avslutningen på et helt spesielt forfatterskap kjent og elsket i hele Norden satte selvfølgelig sitt preg på utdelingen i Finlandiahuset i Helsinki, der illustratøren Linda Bondestam og Ulf Starks enke Janina Orlov tok imot prisen.

Seremonien ble direktesendt på den finske kanalen YLE og er fremdeles mulig å se, blant annet vises den på NRK2 lørdag 4.november, og ligger også ute på SVT play (Nordisk rådets kulturpris). I salen satt mange politikere som deltok på Nordisk råds sesjon 2017, men de viktigste gjestene var naturligvis de som var nominert til de fem nordiske prisene, og som ikke visste hvem som kom til å vinne.

Fjorårets vinner, islandske Arnar Már Arngrímsson sprettet konvolutten og kunngjorde hvem som fikk barne – og ungdomslitteraturprisen, uten at han heller visste hva konvolutten inneholdt.

Det visste jo jeg, men der jeg satt som invitert gjest fra den nordiske juryen, var jeg visst like spent som alle de som ikke visste. Og så var det ekstra hyggelig etter seremonien å møte mange av de som hadde skrevet og tegnet bøkene som har fulgt meg i så lang tid, og som etter at hverdagen begynner igjen fortsatt får ligge på en helt spesiell plass i bokhylla.

Av: Lise Männikkö