Karen Anne Buljo. Foto: Marie Louise Somby

– Som nomadebarn var mitt bibliotek de muntlige fortellingene, og de samiske bøkene var det lite av  for å si det mildt. Margrethe Wiig (prestefruen i Karasjok)  sin ABC bok for samiske barn, var den vakreste boka jeg visste om. Jeg bladde i den, jeg sang og jeg kjente min samiske verden i den. Samtidig syntes jeg nok  det var stas at den var på norsk også, forteller Karen Anne Buljo.

Forfatteren som slett ikke hadde tenkt å bli forfatter, debuterte med boka  Pikefossen i 2011. Ei bok som er basert på et samisk sagn. Før første bok, hadde hun skrevet hørespill for barn på samisk.

Batterityv

– Etterhvert når jeg lærte meg å lese norsk, ble skolebiblioteket i Máze (Masi) veldig spennende. Der lånte jeg bøker i bøtter og spann. Det var helst bøker uten bilder. Jeg var spesielt glad i å lese serier, føljetonger og litteratur om andre kulturer i den store verden. På sommerstid når min familie var ved kysten i Finnmark med reinsdyrflokken, så var det radioteateret som gjaldt for meg. Jeg stjal batteriet i reingjeternes lommelykter og lå i det lille teltet mitt og lyttet til blant annet barnetimen hysj hysj hysj, mens jeg lå der stille som en mus. Først trodde nok alle at det spøkte fordi alle lommelyktene var døde, men det ble avslørt til slutt at synderen var meg. Det var min lillesøster som betrodde seg til onklene våre. Etter det fikk jeg egne batterier og en radio med kassettspiller. Da TV serien om samegutten Ánte kom satt jeg som klistret til TV skjermen.

Stort behov for samiske barnebøker

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg ville ikke bli forfatter, og debuterte sent. Etter mange mange år i barnehagene, så oppdaget jeg at behovet for barnebøker som er skrevet på samisk og norsk er nærmest umettelig. Det var en av grunnene til at jeg ga ut barneplaten Ábifruvvá (sjøsamisk barneplate), og det sjøsamiske sagnet om hvordan havfruen ble til. Siden har det tatt litt av, og jeg er trygg i min rolle som forfatter nå.

– Hvorfor skriver du for barn og ungdom?

– Det er nok fordi at i den delen av vårt liv, ser jeg nysgjerrigheten, åpenheten og ærligheten. For meg er det viktig å dele kunnskap.

– Har du en rød tråd eller fellesnevner som går gjennom forfattarskapen din?

– Jeg har ikke tenkt så mye over det, men det er nok mytologien som banker på i mine bøker. Da er det selvsagt min barndom som er pulsen. Jeg jobber mye opp mot joik og tradisjonelle samiske historier.

Kjærlighet og respekt

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Jeg er opptatt av kjærlighet og respekt for barn- og unge. Naturen er viktig for meg. Mitt folk, samenes, eksistens i et mangfold opptar meg i forfatterskapet.

– Hva likar du best å gjøre når du ikke skriver?

– Jeg liker håndarbeid og å dra på turer i naturen. Finnmark er mitt hjem, og jeg liker godt å reise rundt i nettopp Finnmark. Videre er samvær med mitt barnebarn viktig. Min neste bok har hun vært med å dikte opp med sine spørsmål.

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– Jeg håper å komme i kontakt med andre forfattere som er i samme felt som meg. Men også at NBU kan være et hjelpeapparat for eksempel til støtteordninger. Til slutt vil jeg si at jeg gleder meg til å møte fagmiljøet etterhvert. Tusen takk! Giitu!