Artikkelforfattere:
Styret i NBU – Taran L. Bjørnstad (leder), Mari Moen Holsve (nestleder), Linn T. Sunne, Bjørn Ousland, Elen Betanzo, Jan Tore Noreng og Aina Basso
Dette debattinnlegget stod på trykk i Dagsavisen 30. desember 2017. (Faksimile: Dagsavisen)
Leste noen Folk og røvere i Kardemomme by for deg da du var liten? Eller Knerten? Har du ledd av bukkene Bruse – som drar til badeland? Har du hatt gleden av å lese Vaffelhjarte for barna dine? Og opplevd at de har knekket lesekoden? Kjent lesegleden og ikke klart å legge fra seg boken? Kanskje har ungdommen din slukt I morgen er alt mørkt-trilogien? Og venter spent på den neste boka fra forfatteren?
Ikke noe av dette hadde skjedd uten Anne-Cath. Vestly, Torbjørn Egner, Bjørn F. Rørvik, Gry Moursund, Sigbjørn Mostue eller Maria Parr. Norske barne- og ungdomsbøker har skapt minner i mange tiår. De gamle klassikerne er fortsatt populære. Vi ønsker gjerne at barna våre skal få de samme, sterke leseropplevelsene som vi selv fikk da vi var barn. Men det skal også skapes ny litteratur for barn og ungdom. Og den skrives nå. Litteratur som er relevant, aktuell og tidsnær. Litteratur som forklarer verden – og litteratur som skaper nye verdener. Forlagene er på evig jakt etter de nye klassikerne. Forfatterne drømmer om å skrive dem, og i hvert nytt manus lever drømmen om at akkurat det skal berøre og begeistre i generasjoner fremover.
I år er det 70 år siden seks forfattere møttes og startet en forening som har hatt uvurderlig betydning for norsk litteratur for barn og ungdom. I dag heter vi Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, ofte forkortet til NBU. Foreningens tidlige arbeid dreide seg om å sikre at forfattere av barne- og ungdomslitteratur fikk samme rettigheter som forfattere av skjønnlitteratur for voksne. Forfatterne hevet stemmen og krevde oppmerksomhet på vegne av seg selv, litteraturen og de unge leserne. I 70 år har NBU kjempet for at den oppvoksende generasjon skal få samme kvalitet på sin litteratur som de voksne. Det er der leserne rekrutteres. Gjør ikke vi jobben vår, leser ingen av de unge Vesaas, Hauge, Hjorth eller Knausgård om 20 år.
NBU har 355 medlemmer, og foreningen vokser. Stadig flere vil skrive for barn og unge. For å bli medlem av NBU må forfatteren ha gitt ut to skjønnlitterære bøker med litterær kvalitet. Det er foreningens litterære råd, et demokratisk valgt organ med høy faglig kompetanse, som avgjør medlemssøknadene etter kriterier felleskapet har blitt enige om. Kriteriene er hyppig oppe til vurdering, og hva som skal anses som «litterær kvalitet» er en pågående diskusjon, både innenfor og utenfor organisasjonen. Og slik må det være. Målet for NBU er uansett å ivareta forfatternes økonomiske og faglige interesser, og på den måten legge til rette for at det til enhver tid skapes de beste bøkene til de viktigste leserne. Og NBU hjelper alle. Både medlemmer og ikke medlemmer, så lenge det handler om barne- og ungdomslitteratur.
NBU samarbeider med Forfatterforeningen og de andre skribentorganisasjonene. I dag er vi representert i nasjonale institusjoner og organisasjoner som jobber med litteraturformidling og lesefremmende tiltak. Vi regnes med, blir hørt, og kan påvirke. Det kan vi takke pionerer som Gunvor Fossum og Evi Bøgenes for, og alle ledere og styrer siden den gang.
Norsk barne- og ungdomslitteratur er i dag i verdensklasse. Norske bøker nomineres og høster priser i en beinhard internasjonal konkurranse. Det leses, lånes, kjøpes, og eksporteres norsk barne- og ungdomslitteratur som aldri før. Norske barn er på lesetoppen i Europa. Det er ikke uten betydelig innsats fra forfatterne, skolene, bibliotekene, forlagene, litteraturformidlere og NBU. Litteraturen er kollektiv, vi står på skuldrene til hverandre alle sammen. Vi står støtt og samlet når vi føler grunnmuren vakler fordi politikere og embetsverket ikke ser verdien og viktigheten av det som skapes, eller systemet som tilrettelegger for det. Den norske modellen er verdifull og den er skjør. Norge, et lite språkområde i veden, er en unik litteraturnasjon – på grunn av politisk vilje, og den er det verdt å kjempe for. Kampen om oppnevningsretten til stipendkomiteen er et eksempel på en kamp forfatterforeningene må kjempe. Den varslede sammenslåingen av stipendkomiteene vil ramme barne- og ungdomslitteraturen spesielt hardt. Kulturministeren står i fare for å rasere det som har bidratt til at vi har en barne- og ungdomslitteratur vi kan være så stolte av.
NBU skal fortsette å kjempe de små og de store kampene for barne- og ungdomslitteraturen, og utfordringene er mange. En av dem er at det er vi voksne som velger og kjøper litteraturen til målgruppen, og det er vi som kan skape leselyst og interesse for litteratur hos barna våre. Hvis du lurer på hva du skal velge, er god informasjon nokså lett tilgjengelig. Det finnes egne nettsider som løfter frem denne litteraturen: NBU-tipset er en av dem, og forlagenes egne sider gir gode råd, det samme gjør barnebokkritikk.no. Dessuten finnes det mange spennende bokblogger som skriver godt om de nye barne- og ungdomsbøkene.
Bøker gir barna akkurat det barn virkelig trenger: kunnskap, kreativitet, empati og drømmer. Leseopplevelser som varer livet ut.