Foto: Oddbjørn Steffensen/Aschehoug

Navn: Ingrid Ovedie Volden

Alder: 36

Debutbok: «Alt som teller» (2016)

 

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Bøker har alltid vært et fristed for meg. Jeg leste og skrev tidlig, og i bokhylla utforsket jeg alt fra Donald-pockets til Nordahl Griegs mellomkrigsdikt. Jeg ble nok likevel ikke oppfattet som en typisk lesehest, da jeg satt lite i ro og drev med det meste av idrett (fotball, langrenn, skøyter, friidrett, terrengløp og dans). Som for mange andre var litteraturen et litt hemmelig rom, jeg leste og skrev når jeg var alene.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg tror det er fordi dette «hemmelige» rommet bare ble større. I alt jeg har drevet med, har skriving vært sentralt. På én måte har jeg nok alltid visst at jeg skulle skrive bøker. Jeg har bare ikke alltid hatt motet som skal til for å gjøre det.

– Hvorfor skriver du for barn og/eller ungdom? 

Det betyr utrolig mye for meg å få innpass i unge menneskers fantasi og livsverden. Når jeg skriver for barn og unge får jeg brukt deler av meg selv som jeg tror er essensielle i all skriving, også for voksne. I årene fra jeg var 12 til jeg var 14 skjedde det en del omveltninger i livet mitt, og jeg har lurt på om det er noe av grunnen til at jeg har skrevet bøker for akkurat denne målgruppa. I alle fall har jeg tatt med meg mye energi, og ikke minst følelser, fra denne overgangstida inn i bøkene mine.

– Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet din?

Jeg tror nok annerledeshet er en fellesnevner. Karakterene mine er litt snåle, men de viser samtidig at det som av andre blir definert som særheter eller svakheter, kan være en styrke og spille en avgjørende rolle i eget og andres liv. Det synes jeg er viktig å formidle til unge lesere.

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter? 

Jeg er opptatt av å være «økonomisk», altså ikke sløse med ordene. Og så er jeg nok i overkant opptatt av rytmen i teksten, noe som tilvis kan være fortvilende både for meg selv og andre. Dersom et ord i en setning blir endret, for eksempel av en korrekturleser, kan jeg gjerne ende opp med å ville endre hele setningen, fordi musikken ikke stemmer. For en pine, haha. Et presist og fortettet språk er noe jeg setter pris på også som leser.

– Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver? 

Da hører jeg gjerne på musikk. I mange år var jeg også musikkanmelder, men det har det blitt mindre av nå som bokskriving har tatt mer og mer tid. Jeg jobber fulltid, noe betyr at kvelder, helger og ferier gjerne blir fylt opp av skriving. Men ja. Musikk! Jeg tilbringer heller tid alene med et headset enn å gå på fest. Dessuten er jeg veldig glad i å trene, lage god mat og være sammen med kjæreste og venner.

– Hvilke forventninger har du til NBU? 

Jeg har allerede hatt stor glede av det gode arbeidet til NBU, og ser fram til å bli del av en forening som jobber for å skape bedre vilkår for barne- og ungdomslitteraturen.