Foto: Tora Aasen
Namn: Anne Østgaard
Alder: 64 år
Debutbok: Historien om Oscar (Gyldendal 1996)
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Bøker hadde en viktig og selvfølgelig plass. Jeg var heldig å ha gode besteforeldre med rikholdige bokhyller, og bøker i eget hjem. I tillegg jobbet moren min på bygdas bibliotek, eller folkeboksamling, som det het den gang. Hun bar hjem et variert utvalg bøker – om ikke daglig, så ukentlig. Og så ble jeg lest for, alt fra Asbjørnsen og Moes samlede til Donald. Donald var jo tegneserier og ikke bøker, men skjerpet leselysten. Jeg begynte tidlig å lese selv, og lånte bøker på skolebiblioteket og biblioteket. Og jeg ønsket meg og fikk bøker til bursdag og jul.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg har «alltid» skrevet. Likt å leke med ord, med språket, skape nyord, rim og rytme. Har skrevet et utall prologer, taler, sanger, dikt. Jeg jobbet som tekstforfatter i byrå før jeg fikk jobb i forlag, og skrev alt fra reklametekster til pressemeldinger. Hadde stor respekt for forfatteryrket. Som forlagsarbeider følte jeg terskelen var veldig høy for å prøve å utgi noe selv. Men skrivetrangen og uttrykksbehovet var der, og historiene. En skrivekonkurranse kom meg til unnsetning i et heldig øyeblikk.
Hvorfor skriv du for barn og/eller ungdom?
Barne- og ungdomslitteratur ligger mitt hjerte nær. Jeg anser (god) litteratur for barn og ungdom som utrolig viktig – for utviklingen av ordforråd, språkforståelse og fantasi, og for å gi gode leseopplevelser, sammen med voksne og etter hvert alene. Og bidra til å legge et grunnlaget for livslang leseglede og leselyst. Å formidle til barn, fortelle gode historier, er en glede og en gave. Både egne og andres historier. Fortellingene finnes i litteraturen, i muntlige overleveringer, i rim, regler og sanger.
Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?
Jeg har ikke noe omfattende forfatterskap å vise til, men absurd humor er vel den røde tråden. Jeg har skrevet både prosa og korte og lengre historier på rim, såkalte tøysevers.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Jeg vil nok gjerne more. Og spore – til fantasi og tankeflukt. Jeg er opptatt av innhold og av språk. Jeg er en kresen språkbruker og en kresen leser. Dårlig språk kan ødelegge selv den beste historie.
Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?
Da liker jeg å være på jobb i Cappelen Damm, forlaget jeg har jobbet i siden 1985. Jeg skriver også mye i jobbsammenheng, men da er jeg ikke forfatter, mer journalist og skribent. Ellers trives jeg godt både i sosiale sammenhenger og i eget selskap. Jeg har stor glede av teater, musikk og litteratur. Og som frivillig i humanitært arbeid. Jeg har hytte på en øy, og drar dit så ofte jeg kan i sommerhalvåret. Der er jeg gjerne vertinne for besøkende, litt håndverker og vedlikeholdsarbeider og litt fri fant. Jeg er et lekent menneske og er farmor til tre; to tobente og en firbent. Samvær med disse små menneskene og biskefanten Juster, har høy prioritet.
Hvilke forventninger har du til NBU?
Jeg forventer fellesskap med og inspirasjon fra kollegaer. Og at mine interesser som forfatter – økonomiske, juridiske og faglige, blir ivaretatt av sekretariat og styret i foreningen. Og at jeg nå har et sted å henvende meg hvis jeg har behov for råd og veiledning i forfatterrollen.