Mandag 26. mars ble nomineringene til nordisk råds barne-og ungdomslitteraturpris offentliggjort på barnebokmessen i Bologna. Her er et lite overblikk over årets 12 nominasjoner.
Av: Lise Männinkkö
Jurymedlem, Lise Männikkö, på plass i Bologna.
For første gang i prisens 6-årige historie er det i år en dobbeltnominasjon. Finland og Åland har begge ønsket å nominere Pärlfiskaren av Karin Erlandsson. Boka vant barnebok-konkurransen «Berättelsen är bäst!» og Runeberg Junior-priset 2018. Pärlfiskaren er en eventyrfortelling om Miranda, den beste perlefiskeren av alle og hennes opplevelser i havet. Boka hevdes å være en etterlengtet gjensyn med barneromanen og høytlesingsboka og følger dermed opp en finlandssvensk barnelitterær tradisjon. Karin Erlandssen er journalist og forfatter og har tidligere vært nominert til Nordisk råds pris for voksenromanen Minkriket. Hun bor på Åland.
Finlands andre nominasjon Kurnivamahainen kissa av Magdalena Hai og Teemu Juhani(ill.) («Katten med den murrende magen”, ikke oversatt til norsk) forteller om ei bitte lita jente og en kjempestor katt som spiser alt den kommer over. Historien foregår i et land med tørke og fattigdom. Til slutt sluker katten jenta også, men den sluker henne hel og uten å skade henne. I magen på katten finner hun årsaken til at katten alltid er så murrende sulten. Magdalena Hai har gitt ut barne- og ungdomslitteratur siden 2012. Teemu Juhani er en finsk illustratør, tegneseriekunstner og grafisk designer som for tiden arbeider i London.
En av de nominasjonene fra Danmarks er skrevet av en forfatter som også tidligere har vært nominert til prisen. Jesper Wung-Sung ble nominert for Ud med Knud i 2013. I år er han nominert for erindringsromanen Lynkineser, en oppveksthistorie. Historien begynner med at San Wung-Sung, forfatterens oldefar, kommer til Danmark i 1902 fra Kina for å bli utstilt i Tivoli. Foruten å være en familiehistorie er det en fortelling om å ikke alltid passe inn i, men likevel følge sitt hjerte. Lynkineser er illustrert av Rasmus Meisler.
I den andre boka fra Danmark, Hest Horse Pferd Cheval Love forteller Mette Vedsø om to veldig ulike 13-årige jenter på overgangen mellom barn og ungdom, mellom hester og gutter, mellom selvstendighet og bestemmende mødre. Forfatteren har villet leke med hestesjangeren for å se om hun kan bryte med klisjeene. Det er blitt en roman som er langt mer enn en hestebok. Det er en poetisk og samtidig realistisk fortelling som rykker leseren ut av den spesielle trygghetssonen som er der når man kjenner svarene.
Fra Sverige møter vi også en tidligere nominert forfatter og illustratør. Sara Lundberg ble nominert til prisen i 2013 med bildeboken Vita Streck og Øyvind. I år er hun nominert for en romanen Fågeln i mig flyger vart den vill. Det er en historie i tekst og bilder som er inspirert av den svenske kunstneren Berta Hanssons malerier og barndomsår. Boka har hentet stoff fra dagboksnotater, brev og skisser. Berta Hansson hadde tidlig kunstnerdrømmer, samtidig som hun som ung mistet sin mor i tuberkulose. Boka er en fortelling om sorg, lengsel, kompromissløshet og fantasiens kraft til å forandre.
Sara Bergmark Elfgren er nok en kjent ungdomsbokforfatter også for norske lesere med sine bøker Sirkelen, Nøkkelen og Ild som hun skrev sammen med Mats Strandberg. Hun er nominert for boka Norra Latin. To ulike ungdommer begynner på teaterlinja på Norra Latin i Stockholm, den ene har forlatt både familie og venner og flyttet til en ny by, den andre har bodd i Stockholm hele sitt liv. Den tradisjonsrike bygningen gjemmer hemmeligheter fra den gangen skolen var en gutteskole. Hva er sannhet og hva er myte? Sjangermessig hører romanen til den fantastiske realismen, og det er nettopp møtet mellom den skarpsynte realismen og de magiske innslagene som gir romanen styrke.
Fra Island møter vi også en gammel kjenning. Bøkene om Store og lille monster er et samarbeid mellom islandske Aslaug Jonsdottir, svenske Kalle Güettler og Rakel Helmsdal fra Færøyene. Den første utkom i 2004, og den syvende monsterboka ble nominert til den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2013. Skrimsli i vanda («Monster i knipe», ikke oversatt til norsk) er den niende boka i denne serien, som opprinnelig ble til gjennom et samarbeid på Nordens Biskops Arnö, så her er det snakk om ekte nordisk samarbeid. Bøkene er oversatt til en rekke språk.
Nykommer som nominert er derimot Kristin Helga Gunnarsdottir med romanene Verta osynilegur-flottasaga Ishmaels. Men ny forfatter er hun ikke, Kristín Helga Gunnarsdóttir har skrevet en rekke barnebøker. Hun har mottatt flere islandske priser. “Vær usynlig” er rådet morfaren gir Ishmael på flukten fra Syria. I Aleppo har faren, moren og søsteren til Ishmael blitt drept, og hjemmet deres har blitt sønderbombet sammen med en stor del av bydelen, og de fleste vennene og slektningene. Historien bygger på kildemateriale og intervjuer med syriske familier på Island.
Bardur Oskarsson fra Færøyene har tidligere vært nominert to ganger, med Den flade kanin i 2014 og Striden om det gode graset i 2016. I år er han nominert for «Træið», Treet. Det er historien om Bob som lurer på hva som kan finnes på den andre siden av treet. Han har bare vært ved treet en gang, men da turte han ikke undersøke. Bobs venn Hilbert hevder han har sett hva som er på den andre siden flere ganger, men Bob er ikke helt sikker på hva han skal tro, Hilbert sier så mye rart. Bardur Oskarsson er forfatter og illustratør og en av Færøyenes mest oversatte forfattere.
Nominert fra det samiske området er Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja («En skikkelig flink reingjeter», ikke oversatt til norsk) av Anne-Grethe Leine Bientie og Meerke Laimi Thomasen Vekterli (ill.) På grunn av uheldige omstendigheter blir den lille gutten Jaahke overlatt til seg selv i fjellet for å gjete familiens reinflokk. Det blir etterhvert ensomt og kaldt, og han er redd ulvene skal komme. Boka gir et bilde av hvordan samiske barn gjennom tidene har blitt oppdratt til selvstendighet og ansvar, og gir samtidig et godt innblikk i barnets egne opplevelser, følelser og dilemmaer. Boka er skrevet på sør-samisk.
De to norske nominerte er Torun Lian og Hans Petter Laberg.
Fra Norge er Torun Lian nominert for Alice og alt du ikke vet og godt er det. Dette er den fjerde boka om den innadvendte Alice Andersen, som ser og sanser og reflekterer over det meste, ikke minst sine egne reaksjoner og følelser. I denne boka blir hun overraskende forelsket i en større gutt, det avstedkommer både forvirring og mot. Alice og alt du ikke vet og godt er det både oppsummerer og utvider den historien de tidligere bøkene har fortalt. I denne siste boka fremstår Alice sterkere, mer selvbevisst enn i tidligere bøker. Torun Lian har mottatt en lang rekke norske og internasjonale priser for sitt arbeid. Boka er illustrert av Øyvind Torseter.
Hans Petter Laberg har skrevet en rekke bøker for ungdom, og er nominert for Ingenting blir som før. Romanen handler om Markus, en vanlig gutt på 15 år som har en eldre bror, Victor, som har flyttet hjemmefra og livnærer seg av å selge narkotika. Markus elsker, beundrer og savner storebroren sin. Romanen er strengt oppbygd som et klassisk drama og fornyer 1970-tallets samfunnsengasjerte ungdomsroman med dagens interesse for eksistensielle utfordringer. Alt skjer innenfor et kort tidsrom (tre døgn). Fortellerstemmen er dempet, det er begivenhetene selv som står i fokus, og de drives fram av hendelser i fortida.
Grønland nominerer ikke i år.
Om man skal se en tendens i nomineringene er det altså at flere etablerte forfattere nomineres for andre eller tredje gang. Bilder og ord forteller sammen i flere av bøkene, men rene billedbøker er det ikke så mange av i år. I fjor var det fire billedbøker, to grafiske romaner og en ord -og bilderoman, foruten to ungdomsbøker og tre barneromaner. I år står nok den tekstbaserte boka i sentrum, med ni fortellinger for barn og ungdom, og bare tre rene billedbøker.
Så langt har prisen gått til Finland, Norge, Island og Sverige (2 ganger). Til høsten velger juryen vinner av prisen for 2018, som blir delt ut i Oslo i november.