NBUtipset.no har fokus på sakprosa også kalt faktabøker i juni 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive og å illustrere sakprosa.  Jon Ewo er første forfatter ut:

Forfatterselfie av Jon Ewo.

Navn: Jon Ewo

Født: 29. juni 1957, Oslo.

Alder for forfatterdebut: 29 år

Årets bok/bøker: Sakprosa på Ena Forlag – 50 hendelser som formet Norgepluss 3 småbøker for GAN Aschehoug.

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Jeg skrev for mange år siden en trilogi om en tenåringsgutt på Grünerløkka, Adam. Den var skrevet i jeg-form og baksidetekstene var formet som en slags brev til leserne. Det førte til at jeg ved to anledninger fikk mailer fra jenter som spurte om Adam var en virkelig person. Og hvis han var det, kunne de få mail-adressen hans…. Da følte jeg at jeg hadde fått til noe!

Akkurat nå leser jeg …

Tomas Espedal – Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv.  Tankevekkende, morsom og høyst original. Gir en forfatter som meg en masse ideer.

Boken som forandret livet mitt …

Det var egentlig ikke én bok, men Jan Erik Volds forfatterskap. Jeg var blodfan av ham fra jeg var 15. Når jeg leste ham skjønte jeg at sånn gikk det an å skrive. Det ville jeg også gjøre! De neste 5 årene skrev jeg 500-600 Vold-inspirerte dikt.

Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet…

Bjørn Arild Erslands Hvor gammel blir en tiger fra 2016.

Boken jeg gjerne gir i gave …

Det må bli en av bøkene til Reidar Kjelsen. Mange av bøkene hans har leselag med et stort alvor under humoren. Dessverre evner anmelderne sjelden å se mer enn humoren.

 

Temadel:

 

– Hva var det som gjorde at du skrev din første faktabok?

Det var et bestillingsverk som jeg fant interessant å skrive fordi det ga et stort dikterisk rom for å spekulere og leke. Det var en biografi om William Shakespeare.

– Hvordan var prosessen med den boka?

Jeg hadde noen år før skrevet en roman om William Shakespeare. Så jeg satt med halvannen meter med research-litteratur. Dermed hadde jeg faktabasen på plass allerede. Vi vet jo omtrent ikke noe om ham, selv om han er verdens mest berømte forfatter. Jeg fant ut at jeg ville lage et omriss av ham, for på den måten å få fram litt av hvordan han var og hvordan han levde. Derfor tar vi en titt i garderobeskapet hans. Jeg lagde en liste over hva slags godterier en liten William kan ha spist. Jeg skriver om hva han kan ha spist til frokost, middag, kvelds. Og så videre. Pluss at jeg selvsagt går inn på alle mysteriene rundt ham.

– Når du skriver bøker om veldig kjente personer som Shakespeare, Jeanne d’Arc og Leonardo da Vinci som mange har skrevet om før, hvordan motiverer du deg selv til å fortelle historien på ny med din vri?

Det må finnes det jeg kaller et dikterisk rom. I det legger jeg at personen må være såpass diffus/omstridt, på tross av sin berømmelse, at det er mulig å spekulere litt rundt hvem vedkommende var og hvilke motiver som drev hun/han. I tillegg gir jeg meg selv en oppgave, en utfordring, en ramme å «leke» innenfor. Med Shakespeare ville jeg lage et omriss. Med Jeanne d’Arc ville jeg prøve å forstå et religiøst landskap som jeg personlig ikke har noe forhold til – så jeg brukte min mangel på tro og min grunnleggende nysgjerrighet til å spekulere rundt hvem hun var. Med kappløpet til Sydpolen ville jeg lage en dobbeltbiografi om Scott og Amundsen og vise hvordan den ene sto for en tankegang som snart skulle drukne i blodet i første verdenskrig, mens den andre sto for en mer moderne tankegang. Pluss at jeg ville beskrive kappløpet som et spill. Og så videre.

– Blir du veldig forstyrret i arbeidet av alt det andre som er skrevet om disse kjente personene?

Jeg opererer etter prinsippet: «Gjør det de andre ikke gjør.» Så de andre bare inspirerer meg. De er fyrtårn som varsler om at her og her skal jeg ikke tråkke selv.

– De fleste av dine sakprosabøker handler om historie, er det tilfeldig?

Nei, det var yndlingsfaget mitt på skolen. Og er fremdeles det jeg helst leser av sakprosa.

– Hvorfor er det viktig med faktabøker for barn og unge? Lærer de ikke det de skal på skolen?

Jeg jobber med å dra unge lesere med inn i teksten ved å få dem til å være med på spekulasjoner og går jo inn i hodet på personer som har levd. Stiller spørsmålstegn ved hvorfor kjente personer har handlet som de gjorde. Så jeg skriver tekster som prøver å få leseren til å tenke litt selv. Det er jo mindre rom for å gjøre dette i skolehverdagen. Og dette er ikke ment som noen kritikk av landets mange svært gode lærere.

– Hvordan får man sakprosa til å bli levende og gode historier?

Bruk de samme virkemidlene som om man ville ha skrevet en roman. Ved å vekke leserens innlevelse og empati blir disse døde folka levende.

– Er det du eller forlagene som kommer på faktabokprosjektene dine?

Mest er det mine ideer, men noen ganger forlagene.

– Hva skal til for at du sier ja til et sakprosaprosjekt?

Det må gi meg muligheten til å dikte og lage noen uhøytideligheter rundt kjente folk og kjente begivenheter. Det dikteriske rommet, som før nevnt.

– Er det en fellesnevner for ditt skjønnlitterære- og ditt sakprosaforfatterskap?

Kritikeren Morten Olsen Haugen har beskrevet meg som en gonzo-forfatter hva angår sakprosa. Det tror jeg er korrekt. Leken, frekk, uforutsigbar.

– Hva gir det deg som forfatter å kunne veksle mellom sakprosa og skjønnlitteratur?

Det betyr at en kreativ brønn tappes, mens en annen fylles.

– Har du et tips til forfatterkollegaer og andre som har lyst til å prøve seg i denne sjangeren?

Det er lett å stirre seg blind på alle de fakta-saklige bøkene som er skrevet. Mange av dem presenterer verden på en så kjedelig måte at man kan lure på om det er skrevet av maskiner. Og man kan tenke at dersom sakprosa skal skrives på den måten, så er det jo ikke noen vits i. Les da heller sakprosa av mine dyktige kolleger Erna Osland, Eirik Newth, Bjørn Arild Ersland og Mariann Youmans. La dere inspirere.

Et siste kosespørsmål:

– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Ingen. Jeg henter nok mer ideer fra voksenverdenen. Men det kan like godt være fra film og tv-serier som fra bøker.

Jon Ewos hjemmeside.