Forfatterportrett privat.
Navn: Bo Gaustad
Alder: 1946-årgang
Debutbok: Haren Henriette og andre vers. 2007
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Bøker har alltid vært viktig. Også i oppveksten. Jeg var veldig aktiv på skolebiblioteket. Lånte masse bøker som hadde lite å gjøre med pensum, og brukte mye tid på ”ulovlige” bøker hjemme. I min sammenheng dreide det seg om GGG-bøkene til broren min. Tarzan, Biggles, X Bar X, og etter hvert også Rocambole-serien. Pluss en haug Detektivmagasinet og Texas. Litt usikker på hva dette kan ha betydd for min videre utviklingen. Et stort ordforråd, kanskje, og et ønske om å dra til Texas for å ri på hester. Det siste ga seg etter hvert. Og med tiden dukket jo Evi Bøgenæs opp.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg har alltid likt å leke med ord. Gjerne absurde sammenstillinger. Skrev tulledikt med rim sammen med klassekameraten Toril i barneårene.
På gymnasiet sirkulerte en hemmelig klasseboken i de tristeste timene. De dødes øy. En feilvare fra en lokal bokhandel med bare blanke ark. Den inspirerte til tekster om livet, døden og kjærligheten som ble skrevet i smug. Der var jeg en aktiv bidragsyter med endeløse rim. Veldig synd at den gikk tapt.
Solgte også noveller til Det Nye under pseudonymet Karin.
Som student fikk jeg tegnejobb for å illustrere ”Fra barnemunn” i Bladet Familien. Etter hvert ”hjalp” jeg historiene med noen avsluttende poenger, og skrev det meste selv.
Senere gikk jeg over til teoretiske studier på UiO samt tegning og kunst før jeg i moden alder begynte på Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning. Har siden kombinert interessene for skriving og tegning i sjangeren billedbøker.
Debuterte med en samling absurde dikt i Haren Henriette og andre versog holder fortsatt på med vers. Den siste boken min Lille Olle – et begavet lite sviner en sammenhengende historie med enderim.
Hvorfor skriver du for barn og ungdom?
Jeg skriver ikke bevisst for barn og ungdom, men slik jeg selv har glede av, og håper at barnlige lesere i alle aldere skal ha lyst til å lese det jeg skriver, engasjere seg, more seg, og at begeistrede barn skal bli lest høyt for.
Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom ditt forfatterskap?
Jeg liker å omskrive, eller omtegne, ettersom jeg stort sett lager billedbøker. I ettertid ser jeg at de ofte handler om dyr med ulike menneskelige egenskaper og skjebner. Dyr av ukjent opphav. Jeg er på parti med de mest utsatte, og tror at barna tåler sterke historier og engasjement. Kanskje særlig når det ikke dreier seg om mennesker, men om stripete dyr, grillete griser og kuer med flyskrekk, og jeg håper historiene har en dobbeltbunn som gir opplevelser både til store og små lesere.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Jeg er glad i å bruke humor, også som forfatter. Jeg liker korte beskjeder, rytmer og ord som klinger og gjerne overrasker. Har en liten bok med en samling setninger som kan brukes som inspirasjon når skrivesperra henger over meg.
Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver, tegner jeg. Ofte på konditori. Der grubler jeg, lager skisser av andre gjester, hygger meg over springende samtaler og får ideer. Jeg lytter mye. Også til musikk. Jeg har ”klippekort” til Oslo Filharmoniskes konserter og får fort en ”fot” når jeg hører jazz.
Tidvis restaurerer jeg et gammelt hus i Ryfylke.
Hvilke forventninger har du til NBU?
Å være medlem av NBU er litt som å komme hjem. Helt fantastisk å være medlem av en forening som har som målsetting å ta vare på barne- og ungdomslitteraturen, sloss for forfatterne sine, opplyse og forhandle. Og være et møtested for felles interesser og sosialt samvær.