Foto: E. Lindner

Namn: Lene E. Westerås

Født: 9. oktober 1969

Debutbok: Vilja på handletur, 2010

 

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Jeg kommer fra et hjem med bøker. Mamma leste mye for meg og jeg har fremdeles de fleste barnebøkene som jeg ble lest til fra. Jeg kan ennå få små flashsbacks når jeg ser på ei bok fra barndommen. Det var Ruffen, Nysgjerrige Nils, Elsa Beskow-bøkene, Lupinella og eventyrbøker. Bokklubbens barn var også med på å gi et mangfold av gode opplevelser. Jeg tror betydningen av bøker er noe av det viktigste man kan ta med seg, det handler om å være nysgjerrig, om å ta vare på fantasien og å fortsette å undre seg over magien i historier.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg ville egentlig bli glassblåser og ornitolog. Det gikk jo ikke helt veien. Men jeg var alltid glad i å skrive i ung alder, barne- og ungdomskolen lot oss få beholde gleden ved å gi oss fantasien i vold. Deretter kom videregående. Der drepte de all skriveglede. Her var det forutbestemt hvordan ting skulle se ut, ingen rom for tolkning, ingen rom for egentenking ved skrivebordet. Læreren hadde en ferdigtrykt modell for tolking av dikt, her skulle man ikke gå ut av stien, nei. Det var en tragisk opplevelse å gå gjennom et slikt fantasiløst system. Det tok mange år før jeg fant tilbake til skrivegleden. Etter mange år med jobb og universitet, oppsto det bare en dag et lite stopp. Jeg gikk på tredje avdeling på jusstudiet og plutselig en dag sa jeg bare, nei, nå får det være nok. Der og da begynte jeg å skrive skjønnlitteratur igjen. 12 år etter videregående skole. Der og da bestemte jeg meg for at det var i det litterære landskapet jeg skulle virke. Det er vel det beste svaret jeg kan gi på det.

Hvorfor skriver du for barn og/eller ungdom?

Jeg mener det er viktig å beholde fantasien i seg selv og å dyrke undringen. For meg fant jeg dette i barnebøker. Jeg ser ikke på det som så veldig ulikt som for å skrive for voksne. Man skriver. Språkbeherskelsen er den samme, troverdigheten i prosjektet er det samme. Jeg vil gjerne ha inn rytme og alliterasjon, og jeg tror ikke på å undervurdere de unge leserne. Jeg tror ikke at det er så mye man kan si som er for vanskelig. Jeg ser det som en stor utfordring å skrive godt for barn og unge og det er en utfordring jeg vil jobbe med.

Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?

På det språklige planet så kan det være alliterasjon, rytme, og hangen til å bruke ord som kommer fra ulike fagfelt. Tematisk er jeg opptatt av elementene. Interaksjon mellom dyr og mennesker ligger tett opp til meg. Jeg er glad i nyord og liker å kunne lage nye konstellasjoner i setninger.

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Jeg har kanskje svart på dette allerede, men det er for meg viktig å ta språket på alvor. Profesjonaliteten i skrifta og kvaliteten på utfallet er det som teller. Jeg tror også det er viktig å se utover de nasjonale grensene når det gjelder litteratur. Vi trenger mer gjendiktning og vi trenger et system som tar skrivekunsten på alvor. For meg er det viktig at vi skaper trygge miljø for forfattere som bruker sin tid på å forvalte skrivekunst. Jeg er også opptatt av å skape noe der jeg bor, som nå er Tromsø. Jeg er både norsk og samisk forfatter og alt for ofte ser man at det litterære feltet «glemmer» å strekke seg rundt hele landet. Inkludering er et viktig ord.

Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Jeg er veldig glad i kunst og pirker også borti fotografiet som kunstart selv. I tillegg reiser jeg ofte til Midtøsten hvor jeg har skrivekurs, da spesielt i Libanon. Her holder jeg Workshops in Creative Writing i palestinske flyktningleire. Dette har gitt meg et utvidet syn på både kunst og litteratur. Det finnes så mye mer enn vulgære krigsoverskrifter i dårlige aviser. Jeg er i det hele tatt glad i å reise og å se nye steder, treffe nye mennesker. Jeg er et sosialt vesen som trenger input der jeg kan finne det.

Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg tenker meg at det kan bli spennende med nye treff og et nytt nettverk. Jeg forventer vel en profesjonalitet og et miljø som kan være med på å jobbe frem bedre vilkår for forfatterne generelt. Iskrem og ballonger, det må man også ha.