NBUtipset.no har fokus på serielitteratur i august 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive bøker i serieformatet. Ingunn Aamodt er andre forfatter ut:

Ingunn Aamodt illustrerer selv bøkene om Pulverheksa.

Navn: Ingunn Aamodt

 Født: 1965

 Alder for forfatterdebut: 32

 Årets bok: Pulverheksa har bursdag

 

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Jeg fikk en gang høre om en liten jente hadde mistet faren sin, og hadde det veldig tungt. Og denne jenta fant altså trøst i boka om Pulverheksa og Skattesnusk. Skattesnusk var lei seg og vrien å ha med å gjøre. Hun savnet pappaen sin (Juksemakeren) som satt i fengsel. Dette gjorde veldig inntrykk på meg.

 Akkuratnå leser jeg:

Britt-Marie var her, av Fredrik Backman.

 Boken som forandret livet mitt:

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Jeg hadde ikke noe forhold til bøker da jeg var barn. Så jeg oppdaget ikke denne boken før jeg ble voksen, enda den var utgitt i 1953. Da forsto jeg hva jeg hadde gått glipp av som barn, og ble nysgjerrig på barnebøker. Jeg ble veldig fascinert av det jeg leste, og denne fascinasjonen førte nok til at jeg ble barnebokforfatter selv.

 Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet:

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Av Werner Holzwarth.

Boken jeg gjerne gir i gave:

En mann ved navn Ove. Fredrik Backman.

 

Du har skrevet flere serier, men er nok mest kjent for bokserien om Pulverheksa. Ante du at den vesle heksa skulle bli utgangspunkt for så mange bøker og en så stor suksess?

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg ante ikke at jeg kunne skrive engang. Norsklæreren min var flink til å påpeke hvor mye feil jeg skrev da jeg var barn. Og det var aldri noen plan fra min side å skrive flere bøker om Pulverheksa.

 

Hva var det som gjorde at du begynte å skrive om Pulverheksa?

Jeg skrev Pulverheksa får besøkfor datteren min, som var to år. Grunnen var at det var veldig få småbarnsbøker å på markedet på denne tiden. Og jeg ville ikke at hun skulle være uten bøker, slik jeg selv hadde vært. Boka skulle egentlig bare være til hjemmebruk. Men jeg sendte den til et par forlag for moro skyld etter en stund.

 

Hva er det som gjør at du fremdeles skriver om henne 20 år etter at første boka kom?

For det første er det gøy. Jeg har jo blitt veldig glad i figurene, og føler at jeg kjenner dem veldig godt. For det andre er det levebrødet mitt. Butikken min. Og den må man jo skjøte godt, har jeg lært.

 

Nå som du har 20-årsjubileum er det naturlig å spørre om vi nærmer oss slutten på eventyret om Pulverheksa, eller om hun vil ta noen tiår til?

Jeg gir meg ikke ennå. Hun har i hvert fall ett tiår til foran seg.

Ingunn Aamodt lover minst 10 år til med Pulverheksa!

 Hvordan jobber du med denne serien, fra ny bokidé til ferdig bok?

Først må jeg finne et tema, noe som interesserer barn. Deretter grubler jeg på storyen en stund. Og så bruker jeg en liten uke på å skive den ned. Så må redaktøren min lese historien og se om det er rom for forbedring, og det hender jo rett som det er. Og etter at jeg har gått gjennom manus en gang til begynner jeg å illustrere. Det bruker jeg rundt tre uker på.

 

Har det blitt lettere eller vanskeligere å komme på gode ideer til nye historier om Pulverheksa?

Noen ganger kommer de av seg selv, andre ganger må jeg bruke mer tid på å komme opp med ideer. Men det er hverken lettere eller vanskeligere nå enn før.

 Hva er din egen favoritt blant bøkene om Pulverheksa?

Oi! Det var et vanskelig spørsmål. Jeg kan jo si det enkelt og trekke frem den aller første, Pulverheksa får besøk. Det var jo den som forandret livet mitt og gjorde meg til forfatter. Men jeg vet ikke om den er den aller beste.

Hva er det absolutt fineste du har opplevd med bøkene om Pulverheksa?

Kanskje det å få gå i teater og se figurene mine på scenen i form av skuespillere og dukker. Maj-Britt Andersen og Riksteateret har gjort en strålende jobb der. Og det er rørende med alle barna i salen som kjenner Pulverheksa og universet jeg har skapt.

 Hvordan har tilbakemeldingene på bøkene vært fra kritikerhold opp gjennom årene?

Det var veldig bra til å begynne med. Deretter har det dabbet litt av. Anmeldelsene har stort sett vært veldig gode, men det blir bare færre og færre som anmelder barnebøker, dessverre.

 

Hvordan er møtene og tilbakemeldingene fra barna?

Barna kjenner Pulverheksa. Men ikke meg. Jeg er bare dame med bok. Når jeg kler meg ut som henne, derimot. Da er jeg populær!
Jeg får ofte tegninger i posten, som er ment for Pulverheksa, men hun har jo ikke postkasse.

 Og har du fått tilbakemeldinger fra noen av de aller første leserne av bøkene, de som i dag er voksne?

Ja! Kjempegøy når det skjer. En gang i en butikk, en ung dame sto bak disken og så Pulverhekstatoveringen min. Og en annen gang var det en lydmann som fortalte at han digget bøkene mine da han var liten. Han likte særlig godt Tyven, husket han.

 Hva tror du er grunnen til at både barn og voksne elsker å lese bokserier?

Jeg tror det er fordi man vet hva man kan forvente. Om du liker en bok veldig godt, vil du gjerne lese flere av dem. Og om det er en karakter du liker, vil du lese mer om denne.

Du er jo en av våre mest produktive og allsidige forfattere og har skrevet flere serier enn den om Pulverheksa. Tror du at suksessen med Pulverheksa har gjort det lettere for deg å tenke serieformat når du skriver bøker?

Det har i hvert fall fått meg til å satse på serier. Og jeg liker å skrive serier. Når jeg først har skrevet en bok eller to om samme personer, eller samme univers, så er det lettere å bygge videre på det enn å finne opp kruttet på nytt. Sånn er det i hvert fall for meg.

 Hva må til for å bli en god serieforfatter?

Aner ikke.

 Hvordan vet man at man har funnet en karakter og et univers som egner seg for serieformatet?

Det vet man ikke før man ser hvor mye det selger. Det nytter ikke å fortsette på en serie om ingen gidder å lese bøkene.

 Et siste kosespørsmål:

– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Da må jeg vel nevne samarbeidet med Arne Svingen og Jon Ewo. Vi har skapt Marg & Bein-serien sammen, og jobbet sammen i ti år. Det har vært veldig gøy og inspirerende. Jeg har stor respekt for dem begge, de er superdyktige forfattere og vi er veldig gode venner.

Les mer om Ingunn Aamodt på hjemmesidene hennes.