Foto: Trond Bredesen

Navn: Hilde Hodnefjeld

Alder: 52 år

Debutbok: Kakesamleren, 2009

 

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

De betydde alt. Noe av det første jeg husker at jeg leste selv, var Asbjørnsen og Moes eventyr, en eldgammel utgave med “sig” og “mig” i stedet for “seg” og “meg”, og en bok som het noe sånt som Eventyr fra hele verden, den kunne jeg utenat. Så gikk jeg over på mammas bøker for unge piker, før jeg oppdaget biblioteket, og der ble jeg. Hver uke lånte jeg en stabel med bøker, la meg tilrette I sofaen hjemme, alltid med en skål med eplebiter og hvitost innen rekkevidde, og leste. Dette pågikk noen år før jeg fikk venner som ikke var laget av papir og som fikk meg med ut. Da ble det ble litt mindre tid til lesing.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Når man leser mye, tror jeg det er naturlig å tenke at “dette vil jeg også gjøre”. Så jeg ønsket tidlig å bli forfatter. På loftet ligger flere håndskrevne, illustrerte bøker, stiftet med stiftemaskin I ryggen. Likevel ble det Kunst- og håndverkskolen. Jeg husker jeg tenkte at jeg ville illustrere bøker fordi jeg da kunne lese mange bøker og få betalt for det.

 Hvorfor skriver du for barn og/eller ungdom?

Kanskje jeg skriver for den jenta jeg en gang var? Den jenta som ville drømme seg bort i en verden mellom to permer, der alt kan skje.

Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?

Hvis jeg kan snakke om et forfatterskap etter tre bøker (den fjerde kommer til vinteren) så er fellesnevneren at alle er bildebøker. Det kan være at forundringen er en slags rød tråd. Forundringen over verden, at den er som den er, og at det ikke alltid stemmer. Den tredje boken min heter Tenk om … og denne lille setningen oppsummerer det jeg prøver å forklare her.

Jeg har I flere år også holdt på med en lengre roman for større barn, et prosjekt jeg begynte med før jeg gikk forfatterutdanningen på NBI og som jeg jobbet med de to årene jeg gikk der, men den er ikke utgitt. Ennå.

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Jeg har skrevet en bok som heter Hvis det ikke fantes biler, med den boken ønsket jeg virkelig å påvirke barn sånn at de kunne påvirke foreldrene sine til ikke å kjøre bil så ofte. Jeg vet ikke om jeg klarte det, men jeg er opptatt av miljøet. Men mest av alt er jeg er opptatt av at ikke alt er slik det ser ut til å være, ved første øyekast.

Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Jeg må svare tegne, men siden det stort sett henger sammen med skrivingen min, vil jeg også svare: gå tur I skog og mark, på fjell og ved havet.

Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg håper å bli kjent med mange som skriver for barn og unge. Jeg håper NBU er et sted hvor man støtter hverandre og et sted man kan snakke om det å skrive for barn og unge.
Jeg er utrolig lykkelig over å ha blitt medlem.