NBUtipset.no har fokus på humoristisk litteratur i september 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive og illustrere humoristiske bøker. Anna Fiske er første forfatter ut:

Foto: Maja Hattvang

Navn: Anna Fiske

Født: 5 september 1964 i Ängelholm, Sverige

Alder for forfatterdebut: 35 år.

Årets bok/bøker: Bertil blir grei, leseløve. Elven, illustrert roman.

 

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Det er så mange, en hel bank av fine opplevelser.

Da jeg turnerte på spesialskoler med boken Alle har en bakside skulle jeg formidle til én elev, som ettersom han var voldelig og ikke kunne være sammen med de andre elevene hadde et eget klasserom. Han var også skeptisk til besøk. Jeg spurte gutten om jeg fikk komme inn, det fikk jeg, spurte om traktorene han hadde bilder av på veggen, og om han ville lese boken om kroppen med meg, han nikket. Gutten var stille og fokusert. Da vi var ferdige takket jeg for at han hadde tatt meg imot og lurte på om han ville følge meg til personalrommet ettersom jeg ikke husket hvor det var, og ja, det ville han. Gutten ventet mens jeg tok på meg kåpen, fulgte meg helt ut til bilen, der sa han sin første setning: – Kommer du tilbake i morgen? Det gjorde så sterkt inntrykk på meg fordi at det sier så mye om hvordan vi kan nå hverandre med respekt og i det stille fellesskapet som det å lese en bok kan være.

Akkurat nå leser jeg …

Vær snill med dyrene, Monica Isakstuen

Boken som forandret livet mitt …

14 år gammel leste jeg Egalias døtre av Gerd Brantenberg den fikk meg til å snu tankene mine, sette ting i perspektiv og mot hverandre, den vekket feministen i meg og med det min egen verdi som ung jente, og den ga meg noen verktøy til å gå rettere i ryggen og fortsette de vinglete, usikre skrittene videre.

Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …

Tove Janssons bøker fra Mummidalen. Det virker som om hun hadde det så morsomt når hun i sitt forfatterskap bodde i den verden, teksten er så dyp og har så mange sider, de geniale tegningene fulle av stemning.

Boken jeg gjerne gir i gave …

Det får bli Tove Jansson igjen, Sommerboken (med illustrasjoner). Den boken kan du lese om og om igjen hele livet, og alltid finne en ny vinkling og vri ut ifra dine egne livserfaringer og hvem du identifiserer deg med: barnet, pappaen eller farmor.

 

 

Hva synes du er god humor selv?

Humor med melankoli bak; det må finnes kontraster for at humoren skal få en bunn og føles ekte. Et alvor med humoren som ventil og som gjør det lettere å ta alvoret til seg eller å få distanse til det, avhengig av hva som fortelles. God humor er ikke påtatt, den kommer av seg selv.

Før du begynner på et bokprosjekt: Tenker du at dette skal bli en morsom bok, eller faller det deg bare helt naturlig?

Naturlig, avhengig av alvoret i fortellingen. Litt som om du skal gi noen en tragisk beskjed, du tuller det jo ikke bort da, i så fall skjønner jo ikke mottageren av beskjeden alvoret og vet ikke hvordan han/hun skal reagere. Hvis du vil myke noe opp, smiler og ler du når det passer seg. Å skrive inn humor kommer like naturlig, det gjelder bare å ha antennene oppe. Noen ganger vet jeg ikke helt selv om noe jeg har skrevet er morsomt, det er jo leseren som bestemmer det. Har opplevd å få tilbakemelding på en og samme hendelse i en bok som en leser syntes var tragisk og en annen morsom, det er leseren som tar det inn og arkiverer opplevelsen ut ifra sine referanser.

Ler du av dine egne påfunn i prosessen?

He, he, ja, det skjer, men jeg er ikke typen som ler høyt, jeg fniser mer og smiler bredt. Jeg kan også bli veldig trist når de jeg skriver om har det vondt. Å skrive er for meg litt som å være skuespiller, du må leve deg inn i rollen, være og føle det du skriver.

Du både skriver og illustrerer bøkene dine selv. Tror du at det gjør det lettere å lage en morsom bok?

Hm, jeg vet jo ikke om noe annet, så det er vanskelig å si. Jeg utdyper humoren i teksten med bildene, og fyller ut bildene med teksten, så tekst og bilde er for meg som to gode venner som både kiler hverandre og krangler. Har prøvd å skrive uten å tegne, men det ble for kjedelig for meg, så å gjøre begge deler passer for meg.

Å illustrere for andre forfattere er en annen prosess, men litt lik likevel, da er det viktig å finne det visuelle språket mellom forfatterens ord, se på humoren der og kjenne på hvor lavt eller høyt den ler, finne volumet i illustrasjonene.

Hvorfor tror du både barn og unge både liker og trenger humoristiske bøker?

Vi mennesker trenger humoren for å overleve, få inn lys, for å relatere og lette opp, for å føle nærhet og fellesskap, kanskje det er så enkelt som det?

Er det ting som er lettere å si med humor?

I min bokserie Følelsesbiblioteket har jeg aktivt brukt humor for å ufarliggjøre og normalisere sterke følelser, det kan bli for tungt og vanskelig å ta til seg hvis det bare blir alvorlig og vondt, men kan man for eksempel tulle med sorg, eller blir det flatt? Jeg var veldig spent på hvordan bøkene skulle bli tatt imot og utrolig glad over å se at det funker, og det i mange forskjellige nyanser.

Hvordan er det å formidle bøkene dine til målgruppa?

Spennende og nytt hver gang. Det er interessant hvor forskjellig det kan være – noen ganger ler hele gjengen høyt når det er morsomt, andre ganger må jeg vise tydelig at det er greit å le hvis de syns at det er morsomt. Humor kan være å utlevere seg selv, hvis du for eksempel er den eneste som ler i en stor gruppe, det krever mot. Øyeblikk da vi alle sammen møtes i latter er rett og slett nært og vakkert.

 Blir du ofte overrasket over hva folk synes er det mest morsomme med bøkene dine?

Ja, og det er så fint når det skjer! I Hallo-bøkene finnes det mange gjemte fortellinger, det er så fint når en leser plukker frem en, ler og forteller til meg, da kan jeg se alt fra en annen vinkel, ting jeg kanskje ikke var klar over selv da jeg skrev og tegnet.

Har du et tips til de som ønsker å prøve seg på å skrive på en humoristisk måte?

Le MED, ikke AV, er min egen hovedregel. Humor skal ikke tråkke på, den skal danse.

Et siste kosespørsmål:

– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?Hoppsan, det er veldig mange det! Mine barne- og ungdomsbokforfatterkollegaer betyr veldig mye, ikke bare å lese det de skriver, men å bytte erfaringer og tanker, få og gi støtte og entusiasme. For meg betyr hele den gruppen mye, jeg fikk et nytt liv etter at jeg ble kjent med mine kolleger der, går rundt med følelsen av å høre til, det er trygt og mykt å føle på, at jeg ikke er alene ved skrivebordet, at vi heier på hverandre.