NBUtipset.no har fokus på humoristisk litteratur i september 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive og illustrere humoristiske bøker. Bjørn F. Rørvik er andre forfatter ut:

Foto: NBUNavn: Bjørn Fredrik Rørvik

 Født: 25. april 1964

 Alder for forfatterdebut: 32

 Årets bok/bøker: Reveljen-Griseposten, Purriot og den falske nissen, 102 irriterende teite dyregåter og Bukkene Bruse aktivitetsbok.

I tillegg har jeg laget en oppgavebok/guidebok om Kistefos-Museet sammen med illustratør Bjørn Rune Lie.

 

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Etter en opplesning på en skole i Hedmark kom en førsteklassing pent bort og tok meg i hånda med følgende replikk:  – Takk for sirkuset!

Det synes jeg var så flott.

Akkurat nå leser jeg …

Bind 2 i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor. Han dikter et univers det er godt å være i. Nå venter jeg bare på treeren.

Boken som forandret livet mitt …

Bukkene Bruse på badeland.

Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …

Jeg klarer ikke se for meg at jeg skulle skrevet andres bøker. Jeg kan lese noe og tenke at dette var godt skrevet, at det er skrevet av et klokt menneske, Kerstin Ekman for eksempel. Da gleder jeg meg over ordene, men jeg tenker jo ikke at jeg skulle skrevet det selv.

Boken jeg gjerne gir i gave …

Gry Moursund: Tre biler og en død katt.

 

Hva synes du er god humor selv?

Humor er som regel veldig situasjonsbetinget, men det må jo være overraskende og presist. For min egen del handler det om å ha et sett av forventinger og tulle med dem. Byens spor – Maj er også morsom. Den er morsom på en varm måte, i formuleringene, ordvalgene og i hele kapitlet om håndballkampen!

Uventet tullekomikk kan også være vanvittig gøy, i hvert fall når du ser det første gangen. Kristoffer Schau som syngende nederlender med to brød på føttene, for eksempel.

Før du begynner på et bokprosjekt, tenker du at dette skal bli en morsom bok, eller faller det deg bare helt naturlig?

Jeg vil gjerne lage en morsom bok. Det er som regel utgangspunktet mitt. Det er så mange andre som lager fine alvorlige bøker.

Ler du av dine egne påfunn i prosessen?

Ja, det hender nok. Jeg må jo leve meg inn i det. Det tror jeg er helt nødvendig for å klare å ta det et hakk videre, å toppe poengene, på en eller annen måte. Da må man bli revet med. Go with the flow. Humor og surfing er innimellom to sider av samme sak.

Bøkene dine er illustrerte, hvordan gir du rom til at illustratøren kan legge inn sin humor også?

Jeg bruker lite beskrivelser og skriver mest dialog og handling. Da står illustratøren fritt til å velge hvordan hovedpersoner og miljø skal se ut, alt fra klær til farger og omgivelser ellers. Jeg tror det er viktig å gi nok plass til den som skal tegne. Illustratøren vil jo også finne på ting, bestemme og lage sine egne historier. Det er jo det som er gøy! Husk at det er dårlig betalt å illustrere andres tekster. Da må illustratøren føle at hun eller han får plass til å boltre seg og eier boka like mye som meg. Minst!

Hender det at illustratøren gjør boka enda mer artig?

Selvfølgelig. Sånn er det alltid. Jeg ser på bildeboka like mye som en miniforestilling, et råstoff som ikke blir til noe før den faktisk leses høyt og blir en der-og-da-opplevelse med både stemme og bilder. Da er det superviktig at det er nok å se på i illustrasjonene, stemninger, bonushistorier, små hemmeligheter som barnet kan oppdage underveis – og som den voksne som leser teksten høyt kanskje ikke legger merke til engang. Små gaver som går direkte fra illustratøren til barnet som ser og hører på. Det er også fint at det er noe i bildene som det går an å snakke om. Da må barnet finne ord, formulere seg, kanskje fortelle noe eller diskutere litt med den voksne. Se på den rare marihøna! Lurer på hvor den skal? Og hva er de driver med borte i kroken der? Oi! Det utvider ordforrådet og gir ungene et språk med på veien.

Hvorfor tror du både barn og unge både liker og trenger humoristiske bøker?

Både store og små har godt av å le litt av og til. For meg er humor en viktig ting i livet. Det er jo en form for glede, en glede over livet og alt det rare og pussige som fins. Dessverre blir humor undervurdert av alle slags juryer og kåringer. Barnekultur og humor kommer alltid bakerst. Det er så synd!

Er det ting som er lettere å si med humor?

Jeg synes humor først og fremst skal være morsomt. Hvis du vil ha noe alvorlig, les Jon Fosse eller ta tran.

Hvordan er det å formidle bøkene dine til målgruppa?

Det er flott. Jeg liker å holde på med det, og det er en viktig del av arbeidet mitt.

Blir du ofte overrasket over hva folk synes er det mest morsomme med bøkene dine?

Nei.

Tror du at du noen gang kommer til å skrive en helt humorfri bok?

Nei. Det håper jeg ikke skjer.

Liker du å lese humoristiske bøker selv, i så fall hvilke bøker får deg til å le?

Jeg liker vel best bøker hvor humoren kommer som en naturlig del av en fortelling, at den er en av flere bestanddeler. At teksten er litt rik.

Har du et tips til folk som trenger å øve opp humoren sin?

Du merker jo ganske kjapt om folk har humor. Hvis de ikke har humor, så tror jeg løpet er kjørt.

Et siste kosespørsmål:

– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Jeg vet ikke. Prøysen og Torbjørn Egner, kanskje. Skuespillere og forståsegpåere er jo så oppsatt på å finne noe mørkt og dystert i Alf Prøysens forfatterskap, men jeg tror han hadde vel så stor glede av å lage ting for barn, Musevisa og Hompetitten, for eksempel. Dessuten var han en racer til å skrive gode slutter. Han satte sløyfe på fortellinga og satte den på bordet som en presang. Der er det mye å lære! Egners lesebøker er jo dørgende kjedelige for barn, i hvert fall var de det for meg, men Karius og Baktus er kanskje noe av det beste vi har. Dialoger, sanger og dramaturgi sitter perfekt. Egner kom jo fra reklamebransjen til litteraturen og hadde kanskje litt dårlig samvittighet for det. Kan hende det var derfor han lagde de treige lesebøkene, for å bli tatt på alvor.