NBUtipset.no har fokus på fantasy i oktober 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive fantasy. Siri Pettersen er første forfatter ut:

Foto: Lars Myhren Holand

Navn:  Siri Pettersen

Født: 28. oktober 1971

Alder for forfatterdebut:42

Årets bok/bøker: Ravneringene samleboks

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Det var bokmessen i Gøteborg. Jeg satt hos SF-bokhandelen og signerte bøker. Jeg så henne i køen. Ung jente, med langt, mørkblondt hår. Hun så både ivrig og redd ut, der hun stod med bøkene mine klamret til brystet. Da det ble hennes tur, la hun bøkene ned foran meg. Hendene hennes skalv. Hun var blank på øynene. Så på meg og sa: ”Jag er bara så himla glad nu, du har ingen aning!” Så rant det over, og hun begynte å gråte. Hun tørket fortvilet tårene, for en enorm messe er et ukult sted å gråte på. Jeg ga henne en god klem, og hun fikk trøst av kjæresten som stod ved siden av henne. En ung rocker med skinnjakke, som strøk henne på ryggen. Det var første gang jeg opplevde noen gråte på en signering. (Men utrolig nok ikke den siste.)

Akkurat nå leser jeg …

The Strange Case of the Alchemist’s Daughter, av Theodora Goss og Grave Peril, tredje bok i The Dresden Files, av Jim Butcher.

Boken som forandret livet mitt …

– The Dragonbone Chair av Tad Williams, og Sandman-tegneserien av Neil Gaiman.

Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …

– Daughter of Smoke & Bone av Laini Taylor.

Boken jeg gjerne gir i gave …

– Elsker å gi bort bøker fra gode kolleger, sånn som Vindeltorn av Tone Almhjell og Hulder av Tonje Tornes.

Hva var det som gjorde at du begynte å skrive fantasy?

Jeg har elsket fantasy hele livet og alltid visst at det ville bli ei bok en dag. Og da selvsagt i den sjangeren. Behøvde aldri å bestemme meg, om du skjønner hva jeg mener.

 Jeg har et inntrykk av at fantasyforfattere har en stor pasjon for sjangeren de skriver i, stemmer det på deg også?

Haha,  se svaret over … Ja. Ja, det stemmer.

Ravneringene er en triologi bestående av tre tjukke, omfattende bøker. Hvorfor strekker fantasyfortellinger seg gjerne over flere bøker?

I fantasy er det ofte helt nye verdener som skal etableres og forklares. Verdensbygging tar jo plass. Men så elsker vi også å grave oss ned i de store fortellingene. Det er fristende å si at det handler om virkelighetsflukt, men det stikker nok mye dypere enn det.

 Hvordan kom du på historien om Hirka, heltinnen i Ravneringene?

Hirka ble egentlig til lenge før den første boka. Hun startet som en karakter til en rollespillkampanje vi hadde for rundt femten år siden: Ei rødhåret jente med sansen for urter, og med to pratsomme kråker. Hun ble forandret mye, men ble en del av en historie som modnet i ti år før jeg faktisk skrev den skikkelig.

I de fleste fantasybøker jeg har lest er det et kart over universet der handlingen foregår. Hvorfor er det sånn?

Både praktiske og estetiske grunner. Praktisk talt fordi handlingen foregår i nye verdener. Folk trenger å føle at de vet hvor ting er. I tillegg elsker fantasylesere kart. Kanskje det gir oss følelsen av at det fremdeles finnes ting vi ikke har oppdaget?

 Jeg må innrømme at jeg som leser ikke bryr meg om å se på kartet over fantasyverden i boka – hva går jeg glipp av da?

Det er mange som ikke ser så nøye på kartene, og det gjør jeg ikke alltid selv heller. Men et mulig tap er jo forankringen i den verdenen man leser om.

Bøkene i Ravneringene er utgitt i flere andre land og det er mange utenlandske fantasyserier som finner veien til Norge. Er fantasysjangeren mer internasjonal enn andre sjangere?

Vanskelig å si, men det tviler jeg på. Det oversettes jo enormt mye annet også: Krim, barnebøker, romantikk osv. Men det jeg vet sikkert er at svært mange fantasyelskere leser nesten utelukkende på engelsk. Det har historiske årsaker, tror jeg. Det var de engelske bøkene man hadde hørt om, og som regel kom de ut på engelsk lenge før noen tenkte på å oversette til andre språk.

 Hva kjennetegner en ekte fantasyentusiast?

Også både vanskelig og risikabelt å svare på. Noen av dem er ekstroverte og står i butikken og hyler over bøkene. Andre er introverte og bare klamrer seg til bøkene mens de betaler. Men alle er over gjennomsnittet entusiastiske og dedikerte. Ingen annen sjanger kan skryte av så mange tatoveringer, så mye fanart og så mange cosplayere som fantasy.

 Nå i høst slipper du en eksklusiv Ravneringene-boks, til stor glede for fansen. Hva er i den boksen, og hvordan valgte du ut hva som skulle være i den?

Faktisk har fansen selv bestemt hva som skal være i den. Jeg spurte på Facebook og Instagram hva de ville hatt, dersom det skulle utgis en boks, og de gikk litt bananas i kommentarene. Vi leste gjennom alt, og fant de mest populære ønskene: Samlebok, urteguide til Ymslanda, språkbok for språket til de blinde, en minnebok med historie, prosess, skisser, fanart og denslags, alle kartene, trykket på lintøy (så de ikke får bretter) bokmerker, samlekort og selvfølgelig: Hirkas berømte ulvetannsmykke, i dyrevennlig utgave. Ja, jeg vet, det er et helt vanvittig prosjekt å dra i gang!

Hvordan har responsen på denne samleboksen vært så langt?

Fullstendig overveldende! En tredjedel av opplaget forsvant første dag jeg delte nyheten. Det er ganske vilt! Og jeg har fått enormt mange meldinger fra folk som bare vil være heeeelt sikre på at de har bestilt. Har også fått bestillinger fra Sverige, Finland, Danmark, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Nederland, Irland og Sveits. Jeg prøvde å forsikre meg om at de forstod at alt i boksen er på norsk, og da var det en som svarte: ”I don’t care! I will learn!” 😀

 I fjor gav du ut boka Bobla, som ikke er fantasy, men magisk realisme. Hva er den største forskjellen på fantasy og magisk realisme?

Det kommer an på hvem du spør, hehe. Men jeg kan gjøre et forsøk: Fantasy forbindes oftest med egne verdener i middelalderske miljøer. Magisk realisme foregår oftest i vår egen verden, og i moderne tid. Det ligger i begrepet at det skal oppleves realistisk, bare med et eller flere magiske elementer. Men det er en grov forenkling. Overgangene og definisjonene kan flyte mye, og det ene utelukker ikke det andre.

 Ravneringene har mange fans i inn og utland, kan vi forvente oss mer fantasy fra din hånd?

Åja, jeg holder på med en ny serie som er uavhengig av Ravneringene, men likevel knyttet til den. Du må altså ikke ha lest Ravneringene først, men om du har det, vil du skjønne hva koblingen er. Samme univers, men helt ny verden og nye karakterer.

 Hvilke fantasyforfatter er ditt store forbilde?

Nesten umulig å svare på! Og jeg tror jeg ble betydelig mer påvirket av tegneserier og rollespill enn av andre bøker, men likevel: Margit Sandemo har betydd enormt mye for meg siden Sagaen om isfolket kom på nøyaktig rett tidspunkt og ga meg tro på norsk fantasy.

Leser du mye fantasy selv?

Hehehe, ja … I den grad jeg har tid til å lese noe særlig.

 Har du et boktips til fantasybokslukere?

Jeg liker forskjellige ting hos forskjellige forfattere, og de er enestående på så mange ulike måter. Men jeg kan prøve å plassere noen:

– Hvis du liker fargerik, stor og poetisk urban fantasy: Daughter of Smoke & Bone av Laini Taylor.

– Hvis du liker langsomt episk i middelaldersetting: Name of the Wind av Patrick Rothfuss.

– Hvis du liker brilliante magisystemer: Mistborn av Brandon Sanderson.

– Hvis du liker heit og addictive YA: Half Bad av Sally Green.

– Hvis du liker weird, filosofisk og umulig å plassere: The Library at Mount Char av Scott Hawkins.

– Hvis du liker krim og den klassiske detektiven, men har lyst til å prøve fantasy: The Dresden Files av Jim Butcher.

 Et siste kosespørsmål:

– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Mine beste venner er jo også forfattere, og de har utvilsomt betydd mest for meg: Tonje Tornes, Tone Almhjell og Torbjørn Øverland Amundsen. Eller fantastiske fire, som vi kaller oss. 😀