NBUtipset.no har fokus på fantasy i oktober 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive fantasy. John Olav Oldertrøen  er andre forfatter ut:

Foto: Torkil Storli

Navn:  John Olav Oldertrøen

Født: 02.07.69

Alder for forfatterdebut:47

Årets bok/bøker:Hels nidinger

 

Fem kjappe:

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

Da jeg satt for å signere min andre bok hos Ark i Vestby. Det var ukjente, usynlige meg, og Petter Uteligger … Da kom en ung gutt som var superfan etter den første boken, og han ville ha selfie med meg! Det var så hjertevarmende godt, for en av mine kongstanker er å få flere gutter til å lese, slik at vi slipper generasjoner med emosjonelle analfabeter.

 Akkurat nå leser jeg …

Nattmennesket av André Bjerke. Bøkene hans leser jeg om og om igjen, og oppdager stadig noe nytt.

 Boken som forandret livet mitt …

Frihetens øyeblikk, første bok i Bjørneboes trilogi. Det var en monumental opplevelse, en vekker, og samtidig en øyeåpner for hva som er litteratur. Jeg tror jeg var elleve da jeg leste den.

 Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …

Rosens navn, av Umberto Eco. Sukk.

 Boken jeg gjerne gir i gave …

Naturligvis bøker fra min egen trilogi, og ellers gir jeg alltid bøker jeg selv har likt godt.

 

Hva var det som gjorde at du begynte å skrive fantasy?

Sagaen inne i hodet mitt hadde til slutt vokst seg så stor at den måtte ut og frem. Det kunne ikke være noe annet enn fantasy, og hovedpersonen har svært mange likhetstrekk med sønnen min. Trilogien min er egentlig til ham.

 Jeg har inntrykk av at fantasyforfattere har en stor pasjon for sjangeren de skriver i, stemmer det på deg også?

Fantasysjangeren er et vakkert landskap å ferdes i, ettersom man skaper noe ut fra et tabula rasa. Man kommer aldri nærmere følelsen av å være en guddom. Jeg liker sjangeren svært godt, men det er også tilfelle for andre sjangre. Det viktige her er vel at man må gå fullt og holdent inn i den sjangeren boken skal bli en del av, uavhengig av sjanger.

Dine tre fantasybøker har merkelappen «økofantasy», kan du forklare hva det innebærer?

Det er kanskje ikke helt rettferdig at den lappen også henger ved de to siste bøkene. Men debutboken, Isilds vrede, er utvilsomt en øko-fantasy. Jeg konstruerte den sjangeren for å dekke opp for idéen om at en slags holistisk gaia-teori også bokstavelig talt kunne ha røtter inn i den mytologiske verden, som hos meg er Åsgard. I debutboken står Yggdrasil for fall som følge av forurensing, og jeg spiller mye på sammenhengen og forskjellene mellom kultur og natur. Sistnevnte er for øvrig et trekk som dyrkes videre i de andre bøkene.

 Mange drar paralleller mellom folkeeventyr og fantasy. I folkeeventyra er det ofte en ganske tydelig moral og ambisjon om en oppdragende effekt, bør en god fantasy har det samme?

Det høres antagelig gammelmodig ut å hevde at det er en klok idé, men fantasy er som all annen litteratur: det finnes alltid mer eller mindre subtile budskap og metatekster i en roman. Jeg er overbevist om at alle forfattere – bevisst og ubevisst – forer tekstene våre med våre alter ego. Og slik skal det naturligvis være.

 Hva er ditt budskap som du vil formidle gjennom bøkene dine?

Når alt kokes ned i den varmeste gryta: Vi har bare én planet. Dernest: Når du først må gjøre noe, må du være forberedt på å ofre alt. Til slutt: Man kommer aldri lett til et mål.

 Tror du det er enklere å skrive samfunnskritisk når man benytter seg av fantasysjangeren?

Det er i alle fall lettere å kamuflere kritikken, og på den måten gjøre deg selv mindre utsatt som budbringer av budskapet.

 Hva tror du er grunnen til at fantasy er så populært?

Jeg tror at det er en slags arketypisk trang i oss til å henfalle til de fantastiske historiene. Se på de gamle greske helteeposene, eller ta for deg en hvilken som helst religion: vi har tekster som overlever gjennom årtusener fordi de tilbyr et fascinerende univers som er mye større og svært annerledes enn det grå A4-livet vi alle lever. Helt siden vi lærte oss å temme ilden, da vi samlet oss rundt bålene og begynte å fortelle myter, har vi latt oss fascinere av dem. I våre dager er det stadig færre som tror på mytene, men vi har fått noe annet, nemlig vitenskapen, og mye av det som presenteres der er så fantastisk og overveldende at det fyller hullene etter mytene og bokstavelig talt løfter blikket vårt og fyller øynene med stjerner fra multiple univers.

Kanskje hjernen vår er slik: vi trenger noe som er mye større for å leve?

Liker du å lese fantasy selv? I så fall, hvem er din favorittforfatter innen sjangeren?

Jeg er altetende når det kommer til litteratur, men jeg har et varmere hjerte for fantasy, thrillere og grøssere. Det første store fantasyeposet jeg leste var Tolkien. Han utgjør grunnfjellet. Det er vanskelig å begrense seg til kun én forfatter, derfor nevner jeg i samme åndedrag R.R. Martin og naturligvis også duoen Bing & Bringsværd.

 I år har det ikke kommet ut så mye fantasy, tror du sjangeren er i ferd med å bli mindre populær?

Nei, internasjonalt er fantasy i skuddet – som alltid. Men i Norge er forlagene mer tilbakeholdne, later det til, spesielt når det kommer til fantasy for voksne. Kongsspørsmålet da er: hvorfor det? Tolkien, Rowling og R.R. Martin er ikke akkurat å anse som litterære parenteser. De har generert milliarder og formet generasjoners fantasi. Mange norske forlag har et alt for snevert fokus. Kanskje de mangler kompetanse på fantasy. På godt norsk så trenger de et spark der ryggen skifter navn. Det er ikke akkurat få kunder på Outland, og hvem vet hvor mye engelskspråklig fantasy som importeres direkte til Norge? Jeg har i flere år vært bokansvarlig ved et stort loppemarked, og jeg garanterer at det ikke er lite fantasy som kommer inn – og forsvinner raskt ut igjen. Det er definitivt ikke en sjanger som er i ferd med å bli mindre populær.

Et siste kosespørsmål:
– Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Der kommer Bing og Bringsværd høyt, for ikke å glemme den gamle læreren min: Gunvor Andbo Nygaard. Bøkene hennes tente den første ilden i meg, den ilden som sier noe om hvordan man formidler et alvorlig budskap ved hjelp av symbolikk, handling, tanker og metatekster.