NBUtipset.no har fokus på fantasy i oktober 2018 . Det blir intervju med i alt fire forfattere som har både bred og lang erfaring med å skrive fantasy. Ruben Eliassen er siste forfatter ut:

Foto: Silje Bullgård

Navn: Ruben Eliassen

Født: 26.11.68

Alder for forfatterdebut: 34

Årets bok/bøker: Phenomena: Mørkets barn, bok 1

Fem kjappe:

 

Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

 Jeg hadde fått en ganske dårlig bokanmeldelse i Adressa og var samtidig på turné i Trøndelag, der avisen kommer ut. Det sto at den siste Phenomena-boken var like spennende som å få med seg ei brødskive med brunost i matpakka. Da var det en i en av klassene jeg besøkte som rakk opp hånden. Han hadde fått med seg anmeldelsen og mente at det var helt feil, det var mer som å få Nugatti på brødskiva.

 Akkurat nå leser jeg …

 Akkurat nå skriver jeg på flere manus samtidig og er midt i flytting med kjæreste og en baby på knapt ett år. Så jeg rekker dessverre ikke å lese så mye akkurat nå. Men jeg klarer ikke legge fra meg Monsterav Jørgen Jæger, så jeg får skylde på ham om jeg ikke rekker alt jeg skal gjøre.

 Boken som forandret livet mitt …

 Det må bli bøkene. Det er tre bøker som forandret livet mitt; da jeg var barn var det Mio, min Mio av Astrid Lindgren som fikk meg til å lese. Hun åpnet en helt ny verden for meg og viste meg at ord og setninger kunne bli til en annen virkelighet. En virkelighet jeg siden den gang har gått litt inn og ut fra uten at det har medført en diagnose eller en innleggelse. Den andre boken som forandret livet mitt var Jonas av Jens Bjørneboe. Han viste meg at teksten ikke bare kunne skape en alternativ virkelighet, men beskrive virkeligheten på en slik måte at jeg som leser ble berørt. At tekst kunne være så viktig skjønte jeg ikke før jeg leste den boken. Den tredje boken som virkelig betydde noe for meg var Stig Larssons bok Autistene. Han brukte ordene og setningene på en måte som var magisk. Han skrev som om han malte dem på et lerret.

Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …

 Nå skal jeg selvfølgelig ta frem den beste boken jeg har lest, men det gjør jeg ikke 😉 Da jeg begynte å skrive bøker hadde jeg et ønske om å få barn og unge til å lese. Så jeg må velge meg Harry Potter. De bøkene som virkelig har fått mange barn og unge til å lese og bry seg om bøker.

 Boken jeg gjerne gir i gave …

Det må bli en av mine.

Du debuterte med fantasy i 2002 med Phenomena 1: Profetiens utvalgte, og med det startet du også den nye norske fantasybølgen i barne- og ungdomslitteraturen. Hvordan var det å være først ute?

Det var fryktelig morsomt. Jeg var jo popstjerne på mange av skolene jeg turnerte, jeg husker en gang da jeg brukte en halv time på å gå over skolegården og inn i en taxi som skulle kjøre meg videre. Forlagsansvarlige prøvde å brøyte vei og fortelle at vi hadde det travel, lærere kom for å hjelpe til og jeg husker jeg tenkte: «Men dette er jo så bra, jeg skriver bøker, det er bra at de har et forbilde som ikke har vært med i Paradise Hotel og alle de andre realityprogrammene.» Så jeg stoppet opp og sa «selvfølgelig skal jeg skrive autografer, jeg har masse med tid» og sånn ble det.

 Hva var det som gjorde at du valgte å skrive fantasy?

 Den første boken som fikk meg til å interessere meg for det å lese var fantasy, Mio, min Mio av Astrid Lindgren. Jeg ville gjerne si noe viktig, og den beste scenen for det er fantasy.

 Hvem er dine store forbilder?

 Mamma, definitivt. Hun gav meg alle verktøyene som jeg trengte for å bli meg. Kjærligheten til musikk, kunst og litteratur. Hun hadde en fantastisk kreativ åre i seg og massevis av fantasi. Jeg kan takke henne for at jeg ble kreativ.

 Hvordan vokste ideen med Phenomena-serien fram?

 Jeg ville skrive en annerledes ungdomsbok. En som kunne fortelle noe viktig, formidle kjærlighet til prinsipper og verdier, men samtidig ville ikke at den skulle bli formanende og voksen. Hvorfor jeg i det hele tatt bekymret meg for det siste skjønner jeg ikke. Jeg har jo aldri vært sånn, heller ikke som voksen. Så jeg begynte med to barn som vokser opp i et fosterhjem mens de drømmer om et liv de sannsynligvis aldri får. Begge har ADHD og fosterforeldrene deres er to menn. Tar du bort fantasydelen så er jeg ganske tidlig ute på mange plan, spør du meg.

 Phenomena 1: Profetiens utvalgteble en stor salgssuksess og vant Arks barnebokpris, men hvordan var mottagelsen blant kritikere og «litteraturfolket» – skjønte de hva det var du holdt på med i starten?

 Nei det gjorde de ikke. Det er svært få voksne som har skjønt hva jeg holder på med, egentlig. Phenomena-serien var skrevet for barn og ungdom og det ble deres serie også. Det var de som tok den og løftet den fram. Bøkene hadde ikke vært noe hvis det ikke hadde vært for leserne.

 Phenomena-serien har hatt et langt liv. Kan vi forvente oss flere bøker i serien?

 Jeg har fått mange spørsmål på om det kommer flere bøker i serien. Og for et år siden satte jeg meg ned med en ny historie. I samarbeid med forlaget skrev jeg en helt ny serie som kan leses uavhengig av de andre bøkene, men som utspiller seg i Phenomena-universet. Det er gått tjue år siden handlingen i siste bok og denne gangen handler det om Iza, datteren til Alk, som var en av hovedpersonene i de andre bøkene.

Dessverre trakk forlaget seg ut av prosessen. Jeg hadde valget mellom å legge seks måneder med jobb i skrivebordsskuffen eller gi den ut selv. Jeg valgte det siste, og nå kan de som har lyst til å lese serien videre på nett.

Hva er det som gjør at du stadig kommer tilbake til Phenomena-universet?

 Jeg elsker karakterene mine. Og når jeg ser hvor mye de har betydd, og fremdeles betyr for mange, så må jeg innrømme at jeg blir rørt.

 Har fantasylitteraturen endret status siden 2002?

 Den har blitt mer tilgjengelig for folk flest. Og det er en bra ting. Men for hard core-fansen er fantasylitteraturen det den alltid har vært, magisk og altoppslukende. Det er enda bedre.

 Hvilken rolle mener du fantasylitteraturen har spilt for barn og unges leseglede?

 Enormt. Absolutt; er det en sjanger som har påvirket unges leselyst i betydelig grad så er det fantasylitteraturen. Det vi ser i dag er at den er også med på å påvirke voksnes leselyst. Det er bra.

 Hva du et råd til etablerte forfattere eller forfatterspirer som vil prøve seg i fantasysjangeren?

 Hehe, klart jeg har det. Få deg en vanlig jobb som gjør at du kan kjøpe deg et sted og bo og en anstendig bil.

Hvis du klarer deg uten alt det og bare brenner for å skrive – for det må du hvis du skal bli forfatter – så les mye og les mye forskjellig. Reis mye, ikke bare fysisk, men gjennom reiseskildringer også, til både reelle plasser og fiktive steder. Snakk med folk, diskuter, fortell. Og elsk noen. Elsk noen altoppslukende og med hele deg.

Vent til du kan fortelle en historie og har en. Først da kan du bli en god forfatter.

 Et siste kosespørsmål:
Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

 Alle de jeg har møtt som har fått meg til å føle meg bedre. Det å være forfatter er ensomt og krevende og det å da møte en kollega som gir deg noe positivt er det som får meg til å fortsette. Takk til alle dere.