Jeg vokste opp i Buenos Aires. Foreldrene mine kommer fra nord-Argentina. I barndommentilbrakte jeg hver sommer der i nord, i Corrientes. Jeg var fra både byen og fra landsbyen.
Reisebrev av Veronica Salinas
Julen 2001 gikk Argentina konkurs. Pengene ble verdiløse. Bankene stengte dørene og tok folkets sparepenger. Folket samlet seg, vi slo på kasseroller. Enda en gang kom krisen som et monster, som sover i noen år, og så våkner den. Om og om, og om igjen. Mange dro, jeg dro.
17 år senere, i desember 2018, reiste jeg tilbake til Argentina. Jeg hadde med meg boka jeg nettopp hadde skrevet om oppveksten min i Buenos Aires, i Corrientes, om krisene, om reisen til Norge og livet i utlendighet.
Buenos Aires 2018
Det var 20. desember kl 1800. Det stormet i byen. Jeg leste OG på Nasjonalbiblioteket i Buenos Aires. Jeg leste på det fineste rommet: Jorge Luis Borges-rommet. (Borges er kanskje Argentinas største forfatter. Det sies at med Jorge Luis Borges (1899-1886) fikk boken og biblioteket definitivt sin egen dikter i Argentina). Nasjonalbiblioteket i Buenos Aires er en av de mest betydningsfulle kulturinstitusjonene i Argentina.
Jeg stod på scenen med et skjelvende hjerte mens gitaristen Per Einar Watle spilte den fine musikken han har komponert til lesingen av OG. Musikken hans er en krysning av argentinsk tango og chamamé, norsk folkemusikk og sigøynerjazz. Tilhørerne var beleste, ikke beleste, nysgjerrige og skeptiske. Et mangfold.
Middelklassen i Buenos Aires har tradisjonelt hatt et nært forhold til bøker og lesing. Buenos Aires er byen med flest bokhandlere i verden, 25 bokhandlere pr. 100.000 innbyggere. Bøkene har alltid hatt en stor plass i samfunnet. De siste tyveårene har det vokst frem en stor variasjon innen barne- og ungdomslitteratur. Før var barne- og ungdomslitteraturenmer pedagogisk orientert. Siden 2000 og frem til i dag finnes det stor variasjon innen denne sjangeren. I dag går Argentina igjen gjennom en vanskelig økonomisk periode og ressurser for produksjon av bøker er begrenset. Som jeg nevnte er det en overflod av bokhandlere i byen. Dermed finnes det all mulig litteratur – gammel som ny, nasjonal og internasjonal. Litteraturen har alltid båret preg av politisk bevissthet knyttet til sosiale og økonomiske presserende spørsmål. Fra de siste årene kan man nevne litteratur som tar opp mediets innflytelse, bruk av narkotika, sterk tilknytning til sosiale nettverk, tilpasning til ny teknologi, det absurde og humoristiske.
Jeg observerer en endring i tematikk der nye slektskonstellasjoner tas opp. Det formidles om nye typer familiemodeller, kjønnsroller og politiske identiteter. En bibliotekar jeg snakket med, definerte dagens barne- og ungdomslitteratur på denne måten: «Brudd på tradisjonelle rollemønstre. Transformasjon og spørsmål rundt identitet».
Forfattere, redaktører og publikum svarte at transseksualitet og graviditet i ungdomsalder er temaer som er fraværende i litteraturen, på tross av at det er et stort behov for å tematisere dem. Graviditet i ungdomsalder er et problem spesielt utbredt i provinsene og det fattige området i Buenos Aires.
Chámamé-museet i Mburucuya, Corrientes
Etter lesingen i Buenos Aires fløy vi nordøst til Corrientes.
Corrientes er den eneste provinsen i Argentina som har guaraní, et urbefolkningsspråk, som offisielt språk i tillegg til spansk. Befolkningen er en blanding av criollos og urfolket guaraní. Provinsen er kjent for sin magiske realisme. Fra Corrientes kjørte vi ca. to timer til Mburucuyá, som betyr pasjonsfrukt på guaraní. Mburucuyá har en utrolig rik dyreverden med blant annet søramerikansk tapir, kyr, hester, griser, ender, høner, fisk, og yacare caiman (krokodille), i tillegg til hundrevis av fuglearter og et stort mangfold av sommerfugler og ildfugler.
28. desember hadde jeg lesing av OG på Chámamé-museet i Mburucuya. Scenen i museet var veldig ulikt Jorge Luis Borges-rommet i Buenos Aires. Arrangørene hadde spikret opp en åpen scene i bakgården til museet. Denne stjernefylte kvelden stod Per Einar Watle og jeg med ansiktene mot 100 mennesker og jungelen i nesten førti varmegrader.
Arrangementet ble åpnet med en barneballet som danset lokal folkemusikk. Etter det satt de nysgjerrige barna seg ned med foreldrene og hørte på oss. Bladene i trærne svettet. Sirisser, mosquitoer og froskenesang. Jeg leste, Per Einar spilte. Publikummet gråt og lo, men de sang også sammen med meg. Kvelden ble avsluttet med en minikonsert av min onkel som spilte lokal folkemusikk.
Lagunen Rincón i Caá Catí, Corrientes
To dager senere, den 30. desember, hadde jeg en ny lesning med musikk ved lagunen Rincón. Stedet ligger 80 km. unna Mburucuya og heter Caá Catí, som betyr stikkende urte på guaraní. Her var scenen på gresset ved lagunen. I lagunen svømte yacares og palometas (piraja). Det var nok en gang veldig varmt. Kvelden var full av lyder av boblende vann, syngende frosker og gresshopper. Det hadde kommet cirka 70 personer i aller aldre, mange av dem poeter. Caá Catí er kjent i området for sine poeter. Publikummet her gråt, lo og sang, de også.
Det jeg vil nevne med Caá Catí er bokmessen. Det som overrasker meg er deres særegne interesse for litteratur. Det er viktig å nevne at landsbyene i Corrientes er ganske isolerte, har få statlige ressurser og det kulturelle tilbudet er veldig begrenset. På tross av dette har de bygd et folkebibliotek basert på dugnad og har de siste fem årene arrangert en årlig bokmesse.
Radio
Jeg leste og spilte på radio i Mburucuyá, Caá Catí og Buenos Aires. Min fortelling nådde ut til mange argentinere både «live» og «i reprise».
En sirkel er sluttet
Nå er jeg tilbake i Oslo med alle tankene rundt reisen som startet med boken OG. Boken som beskriver byen, jungelen, lagunen, dyrene og menneskene. Jeg reiste tilbake for å fortelle min historie, men også deres historie. Nå sitter jeg her, som forfatter i Norge, med alle mine reiser i ryggsekken for å skrive nye historier. Tusen hjertelig takk NBU for reisestøtten!