For mange er Knut Nærum (f. 1961) mest kjent fra NRK-programmet Nytt på nytt. Men han er også en allsidig forfatter med alt fra krimparodier til tegneserier på samvittigheten. Flere barnebøker er det også blitt, blant annet Glemmestedet og bøkene om Kalle Komet, alle illustrert av Bjørn Ousland.
Knut Nærum ga ut sin første barnebok, Monkypop-saken, i 2003. Tre år tidligere debuterte han som voksenbokforfatter med Å (2000). Andre litterære debuter: Jakten på intelligent liv i Norge (tegneserier, 1992) og Vi går for regnskogen (tegninger, 1992). Foto: Agnete Brun
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
De var lettere å få tak i enn venner og mindre tilbøyelige til å utsette en for guggedøden. Jeg har vanket mye på bibliotek og lest mye gammel barne- og ungdomslitteratur av den grunn at det – den gang – ikke fantes så mye nytt. Takket være bøker fikk jeg tidlig vite hva de drev med når jeg ikke så dem, de som var eldre enn meg. Samtidig brukte jeg så mye tid på å lese at jeg skjøv egne opplevelser foran meg. Lesevanene i oppveksten la grunnen for min grunninnstilling til tid: Det fins to slags tid: lesetid og tid jeg heller kunne ha brukt til å lese.
Hvorfor ville du bli forfatter?
For å bli likt av fremmede. For å være venn med mennesker jeg aldri kommer til å møte. Fordi jeg fortsatt håper at jeg kan gi andre noe av det jeg selv har fått.
Hvorfor skriver du for barn?
Fordi jeg har vært barn selv. Og fordi jeg liker å skrive mer handling med færre ord.
Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
Både voksen- og barnebøkene handler mye om hemmelige selskaper, om å vise seg verdig og å bli innlemmet. Og om skumle rom under jorda, som – når jeg først tenker over det – kan være en metafor for grava. De fleste av bøkene, i grunnen alle, er også forsøksvis morsomme.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Jeg liker gode setninger. Og god språkvask og korrektur.
Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?
Å se på tv, sitte på buss og tog og se ut av vinduet, spise og drikke, spille brettspill, delta på quiz, sykle, luske på folk, snakke om hvordan ting var før, du vet før, den gangen da vi hadde pausefisk og innerøyking og sånn. Men mest å lese.
Hvilke forventninger har du til NBU?
At NBU kan bidra til å saktne den uunngåelige utviklinga mot at mennesker leser mindre. At NBU kan kjempe for fantasien og et større tankerom i ei tid som trenger den slags.