Elisabeth Moseng (f. 1967) hadde illustrert en rekke bøker for andre før hun debuterte som forfatter i 2014 med bildeboken Når jeg blir storebror.  Moseng jobber også som designer og er tilknyttet illustratørfellesskapet Illustratørene.

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Vi hadde mye bøker hjemme, og jeg ble lest mye for. Jeg husker fortsatt flere oppslag fra Mitt skattekammer, og ikke minst illustrasjonene i Elsa Beskows bøker. Da jeg begynte å lese selv, gikk det i Bobsey-barna, Ponnigjengen og Frøken Detektiv. Jeg husker følelsen av å være litt voksen, og bli tatt på alvor, når jeg leste Ung i dag-bøkene. Det var en ny verden som åpnet seg med den serien, og boken Peters baby gjorde spesielt inntrykk. Jeg elsket når vi hadde høytlesning på skolen, og jeg husker fortsatt hvor brutalt det var å bli revet ut av historien når det ringte ut.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Etter å ha jobbet som illustratør for andre i mange år fikk jeg lyst å prøve å skrive selv. Det føles nesten som en naturlig fortsettelse av å ha jobbet med visuell historiefortelling i så mange år. Det er jo mye av de samme prosessene man går gjennom: ideer, karakterutvikling og dramaturgi. Men mest av alt liker jeg å skrive fordi det er gøy å jobbe med ord. Det er et sted jeg liker å være. 

Hvorfor skriver du for barn?

Det er her jeg føler meg hjemme. Barnebøker føles som en lekegrind. Alt kan skje, alt er mulig og det er bare din egen fantasi som setter begrensingene. I alle fall helt til du møter et forlag.

Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?

Om man med et forfatterskap også kan ta med det man har liggende i skuffen, må jeg si mangfold. Jeg er opptatt av at det er rom for alle. Uansett. 

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Å få sagt det jeg vil med få ord, samtidig som teksten har flere lag.

Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Foruten å illustrere? Jeg er glad i å gå i teater, lese, spille squash og dra på turer. Ellers fylles dagene opp med to herlige, aktive gutter.   

Helt til slutt, hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg håper NBU kan være et sted der man kan få faglig påfyll. I tillegg ser jeg fram til å møte andre som også er opptatt av barne- og ungdomsbøker.