Ayse Koca (f. 1975) debuterte i 2014 med Yoko Onur – et balleliv, som ble nominert til både Brageprisen og og Kulturdepartementets debutantpris. I år er hun aktuell med oppfølgeren Yoko Onurs dobbeltliv.
Ayse Koca. Foto: Tore Sandberg
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Bøker og biblioteket betydde enormt mye for meg. Jeg vokste opp i et hjem uten særlig mange bøker. Derfor oppsøkte jeg biblioteket og endte opp med å bo der mesteparten av fritiden. Det er så mange fiktive karakterer jeg vil takke for alt de har lært meg.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg hadde ingen planer om det, helt til jeg kom inn på forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt. Da var det for sent å snu.
Hvorfor skriver du for barn?
Det må være den mest dynamiske gruppen i verden, det er utrolig fascinerende hvor fort kultur skapes og endres hos dem. Dessuten har jeg det mest gøy når jeg ikke er så voksen i hodet.
Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
Nå har jeg skrevet kun to bøker, og fellesnevneren hos disse kan være nyansene som ligger gjemt i klisjeene, og hvordan vi snakker forbi hverandre.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
At jeg klarer å skrive enkelt om noe vanskelig, noe som gir mening, både for meg selv og andre. Jeg liker best å snu ting på hodet, og det er en gave å få lov til å pakke det som er utenfor boksen inn i en god historie.
Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?
Kjedelige ting som forefallende arbeid, da får jeg også ryddet plass i hodet. Ellers liker jeg best å spise sjokolade, både når jeg leter etter serier med gode dialoger på Netflix, og mens jeg ser på. Det blir mye rydding og sjokolade.
Hvilke forventninger har du til NBU?
Akkurat nå føles det som jeg er med i en slags storfamilie, med felles mål, verdier og slikt. Det er fint å vite at vi kan være til stede for hverandre, og at det er noen der ute som tar ansvar for å sikre en god fremtid for barne- og ungdomslitteraturen.