Aktuell med: Bildeboka Glenn og skurkene (2019)
Hvilken barne- eller ungdomsbok skal du gi bort til jul i år?
I år skal jeg fleske til med faktabøker til en som jeg sliter med å få til å lese noe særlig. Spennende og rare fakta blir aldri feil, så jeg tenkte å lage en liten bokpakke av tre bøker: Årets Blodige fakta av Ingelin Røssland og Jenny Jordahl, sammen med Hårete fakta, som de lagde i fjor, og så bør vel alle barn i passende alder få Zombiene kommer! Slik overlever du av Jill Moursund. Det er en håndbok i å overleve en zombieapokalypse. Takk og pris at noen endelig skjønte alvoret i zombietrusselen, tok grep og lagde denne boka!
Jeg tror det blir en knallpakke. Hår og blod og zombier. Hva mer kan et barn ønske seg. Og kanskje jeg supplerer med kniv og saks og plaster og litt sånt. Tror det vil slå an!
Hvilken bok ville du ønsket deg hvis du selv var ung?
Flaggermusmusikk av Tyra T. Tronstad kunne umulig ha blitt feil: Omslaget alene er jo nesten gave nok, og med et originalt plott med utgangspunkt i et mottak for skadde flaggermus tror jeg denne boka hadde vært en innertier for unge Camilla.
Har du et juleminne knyttet til ei barne- eller ungdomsbok?
En jul fikk jeg en bok som het Pio, om en gutt i Afrika. Den var oransje, som jeg syntes var utrolig schtøgt, dette var jo på åttitallet, og da skulle ting helst være ferskenfarget, i det minste pastellfarget, og i hvert fall ikke oransje.
Likevel gjorde visst boka inntrykk, for jeg kalte opp undulaten jeg senere fikk, etter Pio. Det var ingen andre som hadde lest om Pio. Og det var ingen andre som hadde undulater som het Pio. Den boka ble på en måte helt min, alene. Og da jeg googlet nå, og fant ut at forfatteren Kirsten Alnæs var en antroplog som hadde bodd lenge med bakonzofolket i Uganda, og bare hadde skrevet den ene boka, altså den om Pio, så passet det så fint. Den ene boka for bare meg!
DEN historien er en julekalendergave til meg selv og mine kolleger som kanskje av og til tenker at det er litt stusslig med alle de bøkene vi lager som ikke blir solgt i stabler, men én og én. Én og én er fint det også!
(Foto forside: Maja Hattvang)