Fra venstre med klokka: Vilde Kamfjord, Marianne Gretteberg Engedal og Maiken Nylund. (Foto: Julie Pike, Tove K. Breistein og Tonje Hodne)

Trollkrittet er NBUs debutantpris og går til en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen ble delt ut første gang i 2011. I år er følgende debutbøker fra 2019 nominert.  

  • Vilde Kamfjord: På omveien hjem (Gyldendal)
  • Marianne Gretteberg Engedal: Pølsetjuven (Samlaget)
  • Maiken Nylund: Rikka på ordentlig og forever (Cappelen Damm)

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner og blir delt ut under NBUs årsmøte 28. mars. Juryen for prisen er det litterære rådet i NBU.

NBU gratulerer!

Juryens begrunnelser

Vilde Kamfjord: På omveien hjem

(Illustrert av Rune Markhus)

Det fins mange måter å kommunisere på, spesielt i dag, der samtaler ofte foregår helt uten fysiske møter. Mange av oss vil hevde at det fysiske møtet likevel gir mer. At det er noe vi går glipp av når dialogen foregår digitalt. I Vilde Kamfjords bok På omveien hjem får vi være med på en samtale mellom et barn og en voksen, ansikt til ansikt. Boken er utelukkende skrevet i dialogform. Det byr på en annerledes og sterk leseropplevelse.

De samtalende møtes på toget fra Oslo til Lillhammer, og er innledningsvis ukjente for hverandre. Barnet er Vinde og Britt er den andre. Vinde virker veslevoksen, eller er det at hun prøver å oppføre seg modnere enn hun er på grunn av noe? Britt er lydhør, interessert, og tidvis pedagogisk («Du må ikke banne, Vinde.»). Fra første replikk dras vi inn i alt som rører seg rundt det som uttales. Den underliggende grunnen til at Vinde er på vei til Lillehammer, gis ikke ut gratis, og både Britt og vi som leser blir nysgjerrige. Her er det plass til medskaping, gjerne av mer enn en; da kan man sammen komme frem til den store fortellingen som ligger rundt ordene. Altså inviterer Kamfjord også til en lesersamtale. Nå er det på tide å trekke inn Rune Markhus som bokens illustratør. På omveien hjem er ingen bildebok, men en illustrert barneroman som er uhyre godt akkompagnert av illustratøren. Dette samspillet minner – igjen – om en samtale.

Og nettopp samtalen – med dens naturlige, porsjonerte og informative flyt, er noe Vilde Kamfjord behersker på en særdeles gjennomført måte. Kanskje ikke så rart at hun har utviklet flere metoder for litteraurformidling, blant annet barnebokbad (det siste sammen med Pål Brekke Indregard).

På omveien hjem er spennende, hakkete, sår, morsom og nær. Den er skåret inn til benet, og fremhever således det fysiske møtets sterke – og styrkende – effekt.

Vilde Kamfjord (f. 1974) har i mange år jobbet som produsent for Den kulturelle skolesekken. Hun har også gått NBIs toårige forfatterutdanning.

 

Marianne Gretteberg Engedal: Pølsetjuven

Det har vært knyttet forventninger til bokdebuten hennes, Pølsetjuven. Gjennom instagramkontoen ”Skinkeape”, med 55 000 følgere, har tegningene hennes vært kjent og elsket av et stort publikum. Boka Pølsetjuven forteller en klassisk historie om en gutt som ikke klarer å leve opp familiens forventning og krav om at han skal bli som dem. Kjell inngår nemlig i en familie med tyver. Familiens moto synes å være ALT KAN OG MÅ STELAST. Kjells foreldre klager over hans manglende evner som tyv.  Det er ikke godt nok å stjele ting som ingen andre vil ha. De tvinger ham med på røvertokt i huset til Kjells bestekompis, Pølse-Per. Mens resten av familien tømmer huset, leter Kjell febrilsk etter noe han kan stjele. Til slutt finner han et bilde av en pølse. Han tar det med seg, men samvittigheten gnager. Kjell rømmer ut i skogen, og der finner han andre likesinnede; folk som ikke har lyst til å være det de er.

Boka er først og fremst en visuell fortelling. Det er bildene som driver handlingen fremover. Hvert oppslag bobler over av snodige typer og morsomme detaljer. Det er gøy å gå på oppdagelsesferd i Engedals univers, men forfatteren sørger også for at vi ikke går oss vill. Med stødig fortellerhånd tar hun oss gjennom historien. Hun veksler mellom hele oppslag og tegneserieruter på en elegant måte. Fargebruken virker svært gjennomtenkt og vekslingen mellom lyse og mørke oppslag skaper god dynamikk. Dialogen er oftest presentert med snakkebobler, noe som gjør boka lett å lese, også for de som er nybegynnere. Figurene er tegnet med humor, men også med stor ømhet.

Det er likevel Engedals stilsikkerhet og modenhet, kombinert med en leken strek og infame innfall, som kjennetegner denne utgivelsen.

Marianne Gretteberg Engedal (f. 1986) er en illustratør og kokk fra Haugastøl, med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen.

 

Maiken Nylund:
Rikka på ordentlig og forever

Historien i Maiken Nylunds debutroman kan mange lesere sikkert kjenne seg igjen i: Bokas hovedperson er Rikka på ti år. Foreldrene er skilt, faren er etablert med ny familie, så Rikka pendler mellom to hjem. Bestevennen, Lise, forteller at hun er forelsket i Tom i B-klassen. Tom bor i huset nedenfor Rikka. Lise vil at Rikka skal ringe på hos ham og spørre om han vil være kjæreste med Lise. Men Rikka får ikke til å spørre. Hun er redd for å miste vennen sin hvis Lisa og Tom blir et par. Så da moren til Tom spør om Rikka vil bli med og bade, svarer Rikka ja – uten å si noe som helst til Lisa. Og slik blir vennskapet med Lisa mildt sagt vanskelig.

Selv om tematikken er velkjent, skiller Maiken Nylunds debutbok seg ut. Fortellingen er dramaturgisk godt oppbygd med gradvis, troverdig eskalering. Spontane reaksjoner, og planer som i øyeblikket virker smarte, kan få store og utilsiktede konsekvenser. Kanskje blir resultatet det motsatte av det du ville: Rikkas forsøk på å beholde vennskapet med Lise fører til at de blir uvenner.

Nylund skriver i nær tredje person. Hun går tett og overbevisende inn i Rikkas perspektiv; leseren ser og opplever det som Rikka ser og opplever. Maiken Nylund har skrevet en gripende og troverdig skildring av en realistisk virkelighet. Boka gir oss den oppslukende leseropplevelsen som vi lengter etter.

Maiken Nylund (f. 1980) jobber til daglig som bibliotekar på Hå folkebibliotek på Jæren. Hun har dessuten en NBI-utdannelse i ryggen.