Michael Stilson er fotballproffen som ble forfatter og stakk av med både Uprisen og NBUs debutantpris Trollkrittet for sin første bok, Bare spille ball (2018). Nå er han aktuell med oppfølgeren Alene gjennom og har nettopp blitt medlem av NBU.

Michael Stilson (f. 1987) er oppvokst og bosatt i Trondheim. Foto: Knut Aage Dahl

 Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Jeg har alltid vært en leser, men ingen lesehest, mer sporadisk. Men da jeg innimellom la fra meg fotballen og leste bøker, hadde jeg stor glede av det. Derfor er jeg ikke så stressa for at barn og ungdom må lese mengder av bøker. Når de først gjør det, skal de heller oppleve at det er fint, at litteraturen er god og relevant. For jeg vet med meg selv at jeg kom tilbake til bøkene som voksen, ikke fordi jeg hadde pløyd gjennom alt som ung, men fordi jeg husket godfølelsen bøkene ga meg. Derfor tror jeg det er viktig at vi har et så sterkt barne- og ungdomsbokfelt i Norge, med stor bredde og variasjon, for da er det større sjanse for at leseren finner den boka som skaper en kjærlighet til litteraturen.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har alltid vært en historieforteller, og så har jeg vært glad i språk og det å skrive. Og disse historiene surrer rundt i hodet konstant, så da var det helt nødvendig å skru på tappekrana og tømme hodet. Det funka best da jeg skrev.

Du har valgt å skrive for ungdom. Hvorfor det?

Debutboka mi, Bare spille ball, var egentlig tenkt som en voksenroman om fotball, men fire kapitler inn i skriveprosjektet fortalte jeg skuespiller Ane Dahl Torp om ideen. Jeg jobbet med fotballsekvensene i TV-serien Heimebane på NRK, og en dag reiste jeg hjem fra Ulsteinvik sammen med Ane. Hun likte ideen, men syntes jeg burde skrive for ungdom. Og Ane er ei veldig klok dame, så da hørte jeg på henne og skrev om boka. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, for nå har det blitt et tydelig mål å skrive bøker som kan vekke leselysten hos de som ikke finner glede i bøker.

Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

Til nå har fotballmiljøet stått sentralt i det jeg har skrevet, men jeg vegrer meg for å kalle dem fotballbøker, fordi de for meg først og fremst er bøker om det å være et ungt menneske som skal ta en del avgjørende valg. Hvem lytter jeg til? Hva vil jeg? Så kanskje er det heller det som går igjen, valgene vi tar, hvorfor vi tar dem, og hvordan de bidrar til å bygge identiteten vår.

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Som en del andre har jeg veldig lyst til å skrive bøker som får disse gutta som hater å lese til å oppdage litteratur. I tillegg har jeg et sterkt behov for å være i utvikling, så det å gjøre andre typer skriveprosjekt eller etter hvert skrive om noe helt annet enn fotball, er noe jeg gleder meg til.

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver – eller spiller fotball?

Jeg hopper på stadig nye håndverkprosjekt jeg får det for meg at jeg bør gjøre, men en god del av dem blir aldri fullført. Men det blir som regel en god historie, og det brukes gjerne i skrivingen. Ellers er jeg mye med familien, som består av kona og Kaja (4) og Philip (1).

Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg håper jeg blir bedre kjent med andre forfattere, de jeg har møtt til nå har vært helt suverene, og slik sett føler meg som en del av et fellesskap. Jeg skal skrive for fullt de neste årene, og da er det fint å ha andre man kan sparre med. I tillegg er det godt å vite at det er noen som kjemper for at kårene for å skrive gode bøker for barn og ungdom er best mulig.

En glad Michael Stilson mottar Uprisen for Bare spille ball. Foto: Vibeke Røgler, Foreningen !les