Maiken Nylund debuterte med barneromanen Rikka på ordentlig og forever (2019), som ble nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet. I år kom oppfølgeren Nå eller aldri, Rikka, og nå er hun blitt medlem av NBU.

Maiken Nylund (f. 1980) er bibliotekar og bosatt på Jæren. Hun har gått på forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt. Foto: Tonje Hodne

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Jeg var og er fortsatt en periodeleser. Jeg har alltid vært glad i å lese, og bøker var en naturlig del av oppveksten, men jeg har aldri betegnet meg selv som en lesehest eller storleser. Og de bøkene jeg leste, måtte fenge meg med et eller annet i løpet av de første kapitlene, det må de i grunnen ennå. Og når ei bok virkelig gir meg noe, så blir det et langvarig kjærlighetsforhold, sånn har det vært så lenge jeg kan huske.

Der jeg bodde, var vi egentlig ganske prisgitt bøkene vi hadde hjemme. Barneskolen hadde et gammelt og dårlig utvalg, og folkebiblioteket lå i nabobygda og ble ikke et naturlig sted å stikke innom. Alle dagens barn burde ha tilgang til et åpent skolebibliotek med en engasjert skolebibliotekar og nyere kvalitetslitteratur i alle ulike sjangrer. Lesevaner, lesemønster og leseinteresser er like mange og ulike som det finnes mennesker, og da må man ha tilgang til det brede, gode utvalget.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har så innmari mange historier inni hodet, på ett vis må de komme ut, og heldigvis ble det bøker.

Hvorfor valgte du å skrive for barn?

Da jeg skrev den første Rikka-boka, ble det i grunnen bare slik. Historien jeg hadde begynt å tenke på og tenke ut, hadde et barneperspektiv. Det var ikke et bevisst valg, tror jeg, eller kanskje det var det. For det betyr mye for meg å ha muligheten til å skrive for det som jeg anser som den viktigste og mest avgjørende tidsepoken i et liv. Det ligger et alvor på død og liv i det.

Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

Begge bøkene jeg har skrevet, er en del av en serie om ti år gamle Rikka. De handler om utenforskap, forelskelse og om å være midt imellom. Midt imellom to familier, midt imellom barn og ungdom, midt imellom alle i klassen uten å ha noen å være sammen med.

Har du noen kampsaker som forfatter? Noe du er spesielt opptatt av?

Jeg tror verden fortsatt behøver jenter som sterke hovedkarakterer som tør å si ifra og tør å leve sitt eget liv, dumme seg ut og reise seg igjen. Vi behøver heltinnene på lik linje med heltene. Jeg tror også at både han, hun og hen behøver å lese om BÅDE han, hun og hen som hovedkarakterer og helter. Jeg synes det er leit når jeg hører om gutter som må sniklese såkalte ”jentebøker” fordi det liksom ikke er ok å lese det man har lyst til. Jeg mener vi har et ansvar for å viske ut skillene mellom gutte- og jentelitteratur og la den få lov til helt enkelt å bare være litteratur.

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

Når jeg ikke skriver, er jeg sammen med familien min eller går tur eller klipper plenen eller spiser jordbær eller jeg maler for eksempel en dør eller er ute i skolene og bibliotekene og møter og prater med leserne til Rikka-bøkene.

Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg har allerede fått nyte godt av at NBU er med og utarbeider og godkjenner kontraktene som blir brukt av forlag og bokklubber og diverse. For meg som ny forfatter er det en trygghet og noe som jeg setter veldig pris på. Og det er egentlig mine videre forventninger til NBU: trygghet.