Av Taran Bjørnstad, leder i NBU

«Vi skal bringe kulturen gjennom koronakrisen», sa kulturminister Abid Raja til NRK på morgenkvisten i dag. Han gledet seg til å legge frem et kulturbudsjett han er stolt av, og «lot det lekke» at statens kunstnerstipend blir styrket med 100 millioner kroner.

Det er gode nyheter i en tid hvor kunst- og kulturnæringen sliter tungt. Målet er også å gjøre kunst og kultur mangfoldig, sier Raja, og med mangfold menes ikke bare etnisitet; målet er god geografisk spredning, bredde og spenn. Kunst og kultur skal treffe et bredt publikum. Kunst og kultur skal gjøres tilgjengelig for alle, og alle skal føle at kunst- og kulturinstitusjonene er til for dem.

Det er gode intensjoner, men det er behov for et helhetlig leseløft, kulturminister! Hvor finnes det i budsjettet?

Kultur for barn og unge er en viktig prioritering for regjeringen, står det å lese i pressemeldingen, og i kulturbudsjettet som ble lagt frem i dag, er 20 millioner kroner øremerket barne- og ungdomskultur. Den kulturelle skolesekken får en forsiktig økning på 4 millioner for å stimulere til flere nyproduksjoner. Videre foreslås det 4 millioner for å styrke digitale virkemiddel på barne- og ungdomskulturfeltet og 4 millioner for å stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Mer til administrasjon, kan det virke som.

Vi savner øremerkede midler til lesestimulerende tiltak, særlig i lys av undersøkelser gjort i bokåret 2019 som viste at lesing i Norge går ned. PISA viser dessuten at 1 av 5 norske barn er ”lavtpresterende” lesere.

Vi ønsker oss økte midler til kulturfondet, slik at innkjøpsordningen styrkes ytterligere og prøveordningen med skolebibliotek inkorporert i innkjøpsordningen videreføres og videreutvikles (det vil si utvides). Skolebiblioteket får for øvrig lite fokus også i Kunnskapsdepartementets foreslåtte budsjett, til tross for at bibliotekbruk nå er blitt kompetansemål i de nye læreplanene i norsk.

En gledelig nyhet er at statens kunstnerstipend blir styrket med 100 millioner kroner. «Gjennom denne økningen legger vi til rette for mer forutsigbare arbeidsvilkår for kunstnerne», sier kulturministeren. Flere arbeidsstipend er en treffsikker måte å øke litterær produksjon på. Det er kunstnerorganisasjonene glad for – men dette er kun midlertidig.

I forbindelse med pandemien ble det i revidert statsbudsjett for 2020 satt av 100 millioner til to midlertidige ordninger for utøvende og skapende kunstnere. I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen å videreføre tiltaket for å opprettholde og stimulere til kunstnerisk produksjon og aktivitet. Kunstnerstipendene blir dermed styrket med 100 millioner kroner til arbeidsstipend, som betyr 309 midlertidige hjemler til ordningen.

I tillegg til dette økes størrelsen på alle de ordinære kunstnerstipendene fra 276 805 kroner til 283 210 kroner. Det er også foreslått fire nye varige arbeidsstipendhjemler, slik at det totalt vil være 845 ordinære arbeidsstipendhjemler i 2021 og 490 langvarige stipendhjemler.

Det foreslås 11,5 millioner mer til språk, allokert til diverse institusjoner og organisasjoner som arbeider med de norske språkene og språkformene. Ingenting av dette er rettet mot barn og unge spesielt. For å styrke aktørene som markedsfører og selger norsk kunst og kultur internasjonalt, er det i budsjettet foreslått at NORLA-tilskuddet reguleres opp 2,3 % fra 2020-nivået (til kr 21 125 000). Det er om lag som ventet.

«Vi mener barn og unge fortjener like god tilgang til kunst og kultur som oss voksne, og at de skal ha et godt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud», sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Det er NBU enige i, men det er forsvinnende lite fokus på litteratur og barn og unge i det foreslåtte budsjettet. For at alle skal ha samme mulighet, må alle kunne lese. Da må også alle ha samme tilgang til god litteratur. Det er ingenting som omhandler lesestimulerende tiltak, og totalt fravær av vilje eller ambisjoner om å styrke institusjonene som arbeider med det. Dette er skuffende fra en kulturminister som selv trekker frem bibliotekaren og boka som avgjørende for sin utvikling og fremgang.

NBU skal sende inn sine innspill til budsjettforslaget og peke på tiltak og forhold vi mener er avgjørende for barne- og ungdomslitteraturen, med særlig fokus på leselyst og behovet for lesestimulering. Vi skal også arbeide for at økningen i kunstnerstipendene tilfaller barne- og ungdomsbokforfatterne etter den prosentandelen de eksisterende hjemlene er fordelt etter, slik at vi tilgodeses med den prosentmessige økningen 100 ekstra millioner tilsier.

Les Kulturdepartementets forslag til budsjett her