Flu Hartberg debuterte allerede i for femten år siden, med tegneserieromanen English Conversation. Siden har det kommet en rekke tegneserier og bøker fra hans hånd, blant annet Fagprat-stripene i Dagbladet og barneboka Spesialklassen, som var nominert til Bokslukerprisen i år.
Flu Hartberg (f. 1979) er opprinnelig fra Biri og bosatt i Oslo. Han har vunnet flere priser for utgivelsene sine. Foto: Maja Hattvang
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Ganske mye! Roboten Mathilda, Roald Dahl, Mummitrollene, for å nevne noen få som satte fantasien i sving. Etter hvert også Pelle og Proffen, som ble en naturlig overgang til mer voksen litteratur. I tillegg har jeg selvsagt slukt alt jeg kom over av tegneserier. Jeg tror særlig Norsk MAD var viktig for meg.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg har alltid følt meg mest som tegner, og målet mitt var først og fremst å bli tegneserieTEGNER, derfor tok det noen år før jeg f.eks. søkte om medlemskap i NBU. Men har nok innsett med årene at å skrive historiene er vel så viktig for meg som å tegne dem ut. Jeg tror jeg valgte denne retningen i livet fordi hver arbeidsdag har så høy underholdningsverdi. Jeg har det ikke noe bra hvis jeg ikke kan sitte og finne på ting.
Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?
Jeg skriver for både voksne og barn, men har nok et barnslig sinn og mye fantasi, noe som gjør det nærliggende å jobbe med barnelitteratur. I juleselskaper vil jeg egentlig heller leke med barna enn å sitte og konversere med voksne, så jeg er kanskje litt fastlåst i barndommen. Heldigvis har jeg tre barn hjemme jeg kan leke med.
Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
Jeg har veldig fokus på hva slags type bøker jeg selv ville ha likt som barn. Jeg kan huske å ha hatt sterke meninger om bøker, og reagerte negativt om tegningene ikke appellerte til meg, føltes slurvete eller ikke kommuniserte til meg som barn. Derfor prøver jeg å lage bøker på barns premisser. Tematisk er jeg opptatt av mennesker, av hva som får oss til å føle oss utenfor/innenfor, vellykket/mislykket, for øvrig frir jeg nok i stor grad til barns fantasi med mye av det jeg lager. Visuelt er jeg en forkjemper for godt håndverk, maksimalisme og detaljer fremfor god smak og stilisme.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
At innholdet skal komme fra hjertet. Om man bruker forfattervirket til å fremme et konvensjonelt budskap, unngå å tråkke på tær, passe inn i politisk korrekte normer og gjøre alle voksne til lags for å oppnå anerkjennelse og vinne priser, tror jeg barna taper på det ved at man ender opp med bøker som hverken stimulerer barns kreativitet eller intelligens.
Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
Jeg tegner for det meste, da. Men når jeg ikke skriver eller tegner, liker jeg å være sammen med familien min, spille musikk og late meg.
Hvilke forventninger har du til NBU?
Jeg håper NBU kjemper for den gode barneboka. At barn trenger mer enn YouTube, og at lesegleden ikke blir reddet av kjendiser som lager bøker for å tjene penger.