Tom Erik Fure debuterte i 2019 med barneboka Benny går berserk, der hovedpersonen er en homofil gutt. I fjor kom oppfølgeren Benny går igjen, og i år er han klar med bok nr. 3 om Benny.
Tom Erik Fure (f. 1984) er opprinnelig fra Bergen og er bosatt i Oslo. Foto: Grethe Børsum
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Som barn var jeg medlem av Donald-klubben, så Donald og Disneys andre historier har vært med meg hele livet – i utgangspunket i form av illustrerte barnebøker. Jeg elsket disse bøkene, og leste dem (Let’s be real, jeg så på bildene og fant på mine egne historier) fra før jeg begynte på barneskolen.
Etter at jeg begynte på barneskolen og faktisk lærte meg å lese, støvsugde jeg hele det lille skolebiblioteket for bøker. Jeg husker spesielt godt Sover du ikke, Veslebjørn?, Frøken detektiv-bøkene, Matilda, Mio min Mio, R.L. Stines Grøsserne, og en masse bøker om UFO-er, mytologiske skapninger som Big Foot og sjømonsteret i Loch Ness, og bøker om solsystemet, dinosaurer og, wait for it, edelstener. *shrug emoji*
Bøker var, og er fortsatt, flukt for meg. Jeg har alltid elsket eventyr, fantasy, sci-fi, og andre bøker som på en eller annen måte utfordrer virkelighetsbildet vårt, og på grå, kjedelige vestlandshverdager var det disse bøkene jeg plukket opp i barndommen, og helst plukker opp den dag i dag. Det var en litt lang og kronglete måte å si at bøker betydde veldig mye for meg i barndommen.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Sikkert fordi jeg alltid har hatt en overaktiv fantasi og har skrevet helt siden jeg var barn. På barneskolen skrev jeg, regisserte, spilte i og laget kostymene til juleavslutningene. På ungdomsskolen og videregående skrev jeg filmmanus til skrekkfilmer og skoleprosjekter, som jeg også spilte i og regisserte. Stilene mine var gjerne 16 sider lange, både på bokmål, nynorsk og engelsk. Min første roman skrev jeg på videregående, takket være min fantastiske engelsk- og norsklærer, Linn, som oppmuntret meg til å fortsette å skrive på fritiden. Hun leste hvert nye kapittel etter hvert som de ble til, og ga meg gode og nyttige tilbakemeldinger. Sånn sett kan man vel kanskje si at hun var min første redaktør?
Jeg studerte også til å bli skuespiller en gang i tiden, samtidig som jeg jobbet deltid som bokhandler, og en eller annen gang i den perioden gikk det vel opp for meg at jeg var en historieforteller – som heller ville fortelle historier på papir enn foran kamera eller på scenen.
Hvorfor valgte du å skrive for barn?
Alle de gøyeste historiene er jo skrevet for barn og ungdom! Når man tenker tilbake på hvilke bøker som formet en, eller bare hvilke bøker man i det hele tatt husker, så er det jo gjerne de man leste i oppveksten som har satt sterkest spor. I alle fall for meg. Man finner utrolig mange klassikere i barnelitteraturen som lever videre og leses igjen og igjen – selv etter at vi har blitt voksne!
Og for all del, jeg vil gjerne skrive romaner for voksne også, men jeg tror det er lurt å la fantasien min få fritt spillerom i barnelitteraturen først. Bøkene mine går jo ikke akkurat stille i dørene, så jeg hadde nok fått beskjed om å roe meg kraftig ned hvis jeg skulle skrevet for voksne, og det er jeg ikke helt klar for. Dessuten er barna de viktigste leserne, for de er morgendagens lesere. Det å kunne lese, og å være genuint opptatt av det, har gitt meg så mye glede i livet at det vil jeg gjerne videreføre til dagens barn.
Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
At det er helt greit å være den du er. Det er også helt greit å gå berserk for å redde den tradisjonsrike julefeiringen. Nei da. Men jo da. (Definitivt.)
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Mangfold i barnelitteraturen. Alle barn fortjener å finne seg selv mellom permene i en bok, det tror jeg faktisk kan være livsviktig. Det hadde i alle fall forandret mitt eget liv, hvis jeg som barn hadde lest om en gutt som Benny, som var homofil og ble 100 % akseptert for den han var. Benny går berserk var den første norske barneboken med en homofil gutt som hovedperson, noe som egentlig er helt absurd, da den utkom i 2019. Håper på mange flere norske barnebøker med stort mangfold i de kommende årene!
Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
Da foretrekker jeg å sluke andres historier, både via bok, TV og film. Det blir åpenbart mye sitting både på jobb og i fritiden, så jeg går også ekstremt mye på tur med samboeren. Stort mer enn det blir det ikke tid til. (Greit, det blir mye Instagram, men akkurat nå har jeg deaktivert kontoen min for å fokusere på nye manus.)
Hvilke forventninger har du til NBU?
Først og fremst er det, som rimelig fersk forfatter, utrolig fint å ha en forening i ryggen, men jeg gleder meg kanskje aller mest til å bli kjent med flere barne- og ungdomsbokforfattere. Å være forfatter kan være nokså ensomt, så det skal bli fint å møte flere i samme situasjon, og feire det som feires kan, samt dele erfaringer på godt og vondt når hverdagen forhåpentligvis snart vender tilbake til normalen.