Jenny Jordahl har illustrert og vært medforfatter på en mengde bøker – om alt fra feminisme og bevere til dronninger og klima. Hennes selvstendige debut kom med billedboka Hannemone og Hulda i 2017, og bare tre år senere mottok hun Brageprisen for tegneserieromanen Hva skjedde egentlig med deg? 

Jenny Jordahl (f. 1989) er oppvokst i Ski. En gang spøkte hun med at hun ville lage en tegneserie om hjemstedet. Resultatet? Ski-Fi – en dystopi om lokalpolitikk, sabotasje og Ski Storsenter (2018). Foto: Maria Gossé

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Som veldig ung kunne jeg sitte oppslukt i billedbøker med myldrende illustrasjoner i timevis. Favoritten var et eventyr om hvorfor blåhvalen bare kan spise bitte små sjødyr. En smart sjømann ble en gang spist av en hval. Alt gikk ned i gapet flåten og det hele. Hvalen hadde på dette tidspunktet spist nesten alt som var i havet. Den smarte sjømannen spikket flåten om til pinner, som han ved hjelp av bukseselene sine laget om til et slags gitter. Deretter festet han gitteret i halsen på hvalen  for å forhindre at andre skulle lide samme skjebne som ham.

Jeg husker ikke hva boka het eller hvem som har skrevet den, men den gjorde et enormt inntrykk! Hvis noen husker den  gi meg en lyd! Jeg tegner jo mye hav og sjødyr, både i Grønne greier og Hannemone og Hulda. Hver gang jeg tegner en hval, tenker jeg på det eventyret. 

Finurlige eventyr har vært favoritten siden. Forfattere som Tove Jansson, Thore Hansen og J.R.R. Tolkien har vært viktige – sammen med tegneseriene, så klart. Alvefolket, Don Rosas eventyr om Onkel Skrue og Jamie Hewletts Tank Girl var blant favorittene. 

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg skulle egentlig ikke bli forfatter. Planen var å bli designer og jobbe i designbyrå, men et eller annet sted på veien begynte jeg å engasjere meg i feminisme og spesielt forholdene i mediebransjen, der jeg jobbet. Jeg begynte å lage små tegneserier og illustrerte kronikker, som ledet meg inn i debattspaltene i Aftenposten. Marta Breen og Madeleine Schultz plukket meg opp som illustratør og medforfatter på F-ordet – 155 grunner til å være feminist (2015), og det hele endte med at jeg sa opp mediejobben og satset fulltid på tegneserieskaping. Jeg har aldri angret på det.

Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

Jeg har egentlig ikke tenkt på det som et valg, og tenker ofte at bøkene jeg lager egner seg like godt for voksne som for barn. Men en av de mange tingene jeg setter pris på med barnelitteraturen, er jo nettopp at bøkene ofte blir lest av ulike aldersgrupper – og at de ofte leses sammen. Jeg håper jo at bøkene jeg lager kan føre til en form for samtale og åpne for videre refleksjon, og da er det fint at man kan snakke og reflektere litt på tvers av generasjoner. 

Finnes det en rød råd eller fellesnevner i bøkene dine?

De fleste av bøkene jeg lager, handler på en eller annen måte om noe jeg synes er viktig. Klima, feminisme, likestilling og mental helse er noen stikkord. Jeg har for det meste beveget meg innenfor tegnet sakprosa, men jeg har også alltid likt å skrive og finne på historier. Så nå er jeg i gang med å kaste meg ut i skjønnlitteraturen også.

Hva skjedde egentlig med deg?  var første gang jeg forsøkte meg på en lengre skjønnlitterær tegneserie, der jeg også skrev manus. Det var veldig lærerikt, selv om det også var en emosjonell berg-og-dal-bane. Jeg var fryktelig nervøs da jeg slapp boka ut i verden. Men mottakelsen ble jo bedre enn jeg noensinne kunne drømme om! 

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Jeg er opptatt av å ikke overforenkle eller overkomplisere. Det finnes så mange voksenbøker med unødvendig kronglete innhold. Og det finnes barnebøker der innholdet er blitt forenklet ned til det nesten ugjenkjennelige. Da tar man jo verken barn eller voksne på alvor. Jeg forsøker å finne et språk – både i tekst og tegning – som er tydelig, direkte og underholdende, uten å være for vanskelig eller for lett. Jeg vet ikke om jeg har fått det til enda, men jeg prøver. 

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

Jeg er fryktelig glad i jobben min, men elsker å ha fri! Dette året har samboeren min og jeg blitt iherdige fuglekikkere. Ukentlig reiser vi ut på lange turer i håp om å finne en vendehals eller en tornskate. Ellers er jeg glad i dataspill, ser mye anime og dyrker tomater på verandaen.

Hvilke forventninger har du til NBU?

NBU har gjort et glimrende arbeid for å løfte norsk barne-og ungdomslitteratur! I det siste har jeg begynt å engasjere meg i serieskapernes arbeidsvilkår, og NBU er en sterk og god alliert. Tilrettelagte stipender for serieskapere og økt budsjett for både innkjøpsordningen og produksjonsstøtten for tegneserier står høyt på min ønskeliste. Jeg gleder meg til alt vi kan få til sammen!