Tegneserieskaperne har fått nok og ber kulturministeren gripe inn.
Stadig flere tegneserier meldes opp til innkjøpsordningen, blir solgt til utlandet og vinner høythengende priser. Samtidig har serieskapere lenge vært underprioritert i innkjøpsordningen.
Nå har serieskaperne fått nok. Et samlet tegneserie-Norge har tatt kontakt med kulturminister Abid Raja og krever økte midler til tegneseriepotten i Kulturrådet. Kravet markeres med et spesialtegnet demonstrasjonstog som skal overrekkes kulturministeren. Over 100 tegneserieskapere har bidratt, og toget viser det store mangfoldet til serieskaperne i Norge.
«Vi er glade for å ha en kulturminister som med stolthet snakker om det høye nivået på norske tegneserier», uttaler serieskaperne. «Men priser er ikke nok for å opprettholde en levende og mangfoldig tegneseriebransje med høyt nivå. Dersom det skal skapes, gis ut, spres og leses tegneserier av høy kvalitet, må tegneserieskapere også få betalt for jobben de gjør med å lage dem.»
Serieskapere har et tidkrevende arbeid, men kom likevel aller dårligst ut av Grafills siste lønnsundersøkelse, med en gjennomsnittlig årsinntekt på 275 000 kroner. Innkjøpsordningen er en viktig grunnstein i serieskapernes sårbare lappeteppeøkonomi.
Innkjøpsordningen ble innført som testordning med begrenset budsjett, og har vært en kjempesuksess. Norske serieskapere har jobbet sene kvelder bak tegnebordet og ventet på en gjennomgang av innkjøpsordningen for tegneserier. Det skulle skje våren 2021, men arbeidet er stadig blitt utsatt.
Både Kulturrådets rapport Logikker i strid og rapporten fra vurderingsutvalget for tegneserier i 2019 peker på at ordningen er underbudsjettert. I 2019 ble kun 48 % av de påmeldte bøkene innkjøpt, den laveste prosenten siden ordningen ble opprettet. Budsjettene øker ikke i takt med antall påmeldte utgivelser, og utgivelser av høy kunstnerisk kvalitet blir ikke kjøpt inn.
Et samlet tegneserie-Norge har nå en klar beskjed til kulturministeren: Tegneseriepotten må økes!