Etter fjorten år som manusforfatter for film og tv – med manuset til bl.a. Børning 2, Kutoppen og Wisting på CV-en – debuterte Anne Elvedal som skjønnlitterær forfatter i fjor med ungdomsboka Dødens spill.  I år kom oppfølgeren Den sorte bruden i det som er tenkt å bli en trilogi.

Anne Elvedal (f. 1973) bor i Asker, men er oppvokst i den lille bygda Hommelvik nord for Trondheim. Det er også der handlingen i bøkene hennes utspiller seg. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Bøker hadde en naturlig plass gjennom hele oppveksten min. Mamma er veldig glad i bøker, så vi hadde alltid mange bøker hjemme, egne eller lånte. Jeg har også tre eldre søsken som tidlig tvang meg til å leke skole, så jeg knakk lesekoden som fireåring og har siden da vært veldig glad i å lese.

Jeg tror selve lesegleden har en sammenheng med at jeg var, og er, en stor dagdrømmer, og for meg ble bøker en måte å fôre fantasien på, å oppleve andre steder og miljøer, og ikke minst bli kjent med andre mennesker. Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på folk. Og bøker gir en unik mulighet til å øke kunnskapen om forskjellige mennesker, og sånn sett bidro nok bøkene til at jeg også ble bedre kjent med meg selv.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg tenkte egentlig aldri at det var en mulighet å bli forfatter, selv om jeg alltid har likt å skrive. Jeg kommer fra en familie med akademikere og arbeidere, så jeg fulgte derfor interessen min for mennesker og utdannet meg til sykepleier først. Men etter å ha jobbet noen år i psykiatrien presset historiene og skrivetrangen seg mer og mer på. Samtidig oppdaget jeg at det fantes flere måter å kunne leve av skrivekløen på. Så derfor hoppet jeg av sykepleieryrket etter fem år, utdannet meg til tekstforfatter, for så å begynne å jobbe som manusforfatter for film og tv. Og etter fjorten år i film- og tv-bransjen ble det bokforfatter av meg også.

Ønsket om å bli forfatter henger nok sammen med dagdrømmingen min, det vil si både trangen til og gleden av å skape egne historier. Jeg blir drevet av å både formidle noe og underholde, og gjennom mine historier håper jeg mottakerne både kan lære noe – og drømme seg litt bort.

Hvorfor valgte du å skrive for ungdom?

Som manusforfatter har jeg skrevet for alle målgrupper og i mange forskjellige sjangre, men da jeg ville skrive bok, sa det seg selv at historien jeg brant inne med måtte skrives for ungdom. Det har nok både med tematikken og sjangeren å gjøre. I grøssere kan man utforske de store spørsmålene, som for eksempel Hva skjer etter døden?, og ungdomstida er jo en intens og sårbar fase hvor mange kanskje begynner å søke svar på nettopp slike ting. I hvert fall gjorde jeg det.

Når det er sagt, så tenker jeg ikke å skrive bare for ungdom i fremtiden, jeg liker å skrive for alle målgrupper, så jeg har også planer om både barnebøker og voksenbøker, så får tiden vise hvem som har livets rett.

Finnes det en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?

Tja. Nå har jeg bare skrevet to bøker, som er to deler av en trilogi, men det kommer nok til å bli flere bøker innenfor samme sjanger og tematikk. Jeg liker å utforske eksistensielle spørsmål og psykologiske prosesser gjennom karakterer som snubler seg gjennom ungdomstida eller livet. Blandet med en porsjon grøss og kjærlighet. Lys og mørke eksisterer jo ikke uten hverandre.

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Det må være å fôre fantasien til andre, slik jeg selv ble av bøker da jeg var barn og ungdom. For i fantasien ligger det en enorm skaperkraft og skaperglede – og en dose sannhet.

Jeg er veldig enig i det Astrid Lindgren en gang sa: «Det finnes ikke noe medium som kan erstatte boken som grobunn for fantasien. Et barn alene med sin bok skaper et sted inne i sjelens hemmelige rom sine egne bilder, som overgår alt annet. Slike bilder er nødvendige for mennesket.»

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

Å være sammen med familien, selv om det å være tenåringsmor innebærer mer fritid enn før. Den ekstra fritida bruker jeg egentlig mest på å skrive litt mer …. Men utover det liker jeg å løpe, lese og fråtse i tv-serier, filmer og dokumentarer. Nylig har jeg også begynt å utfordre meg selv til å gjøre ting jeg er redd for. Så nå for tiden bader jeg og mannen hver morgen i den kalde fjorden, og jeg øver meg på å ikke tenke på hvilke skumle skapninger som finnes på dypet under meg.

Hvilke forventninger har du til NBU?

Som fersk bokforfatter er det veldig fint og trygt å ha en forening å kunne henvende seg til om noen spørsmål skulle dukke opp. Samtidig håper jeg å bli kjent med flere andre forfattere og dele erfaringer. Jeg liker å nerde rundt alt som har med skriving å gjøre.