Endelig annonser!

Samleannonse fra Cappelen, på trykk i Dagbladet i 2004. Legg merke til at en viss illustratør har fått feilstavet navnet sitt.

Rundt tusenårsskiftet var det vanlig at forlaget annonserte i avisen når en forfatter kom med ny bok. Selv en alminnelig barnebokdebutant fikk sin egen lille annonse i Dagbladet. Men tidene forandret seg. Sakte, men sikkert ble det mindre annonsering.

Forfatterne klaget og spurte: Hvordan skal folk da få vite at jeg har gitt ut ny bok? Boka mi er jo helt usynlig! Forlagene svarte at annonsering var veldig dyrt, og dessuten hadde ikke annonsene noen påviselig effekt på boksalget. Dessverre. Til nød fikk boka di være med i en enspalters samleannonse til jul, og da gjerne med den obligatoriske skrivefeilen i navn eller boktittel.

Etter en stund forsvant også samleannonsene. I all stillhet ble bøkene dine fraktet ut i butikk. Noen ble solgt, mange gikk på salg, og de siste ble makulert. Eller stuet bort i pappesker på forfatterloft. I en krok, ved siden av svigerfars gamle dress.

Bibliotekene fikk selvfølgelig sine kulturfondseksemplarer, men som forfatter satt man likevel der med det samme spørsmålet: Hvordan skal leserne få vite at jeg har kommet med en ny bok? Ja, si det. Hva med å prøve en ørliten annonse? Men, nei. Markedsavdelingen ristet på hodet. Annonser: Null effekt! Det er ingen som annonserer lenger, sa de.

I disse dager er det derfor naturlig å spørre seg hva som har skjedd. Er det akutt omtanke for dagspressen som gjør at forlagene nå sprøyter reklamekroner inn i landets største aviser?

Samleannonsene er tilbake. Denne er fra Klassekampen 18. desember i år.

Har forlagene fått nye verktøy for å måle salgseffekten av annonser? Kan det være slik at reklame faktisk virker? Har markedsavdelingen tatt feil i tjue år, slik vi forfattere hele tiden har hatt mistanke om?

Eller … er det ganske enkelt slik at det ene forlaget gjør slik det andre gjør? Når ett stort forlag trapper ned og slutter å annonsere, så gjør de andre det også. Og når noen etter en lang dvale plutselig slår på stortromma, følger de andre automatisk etter?

Ikke vet jeg. Vi kan bare juble så lenge det varer. Det drypper nemlig en samleannonse eller to på oss barnebokforfattere også.

Og når royaltyavegningen kommer utpå våren en gang, kan vi jo se om annonsene har virket. Eller kanskje ikke.

God jul og godt nytt år!