NBUs litterære råd er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. De utgjør også foreningens stipendkomité. I årets første spalte skriver de om stipendordningen.

Hvem skal få stipend? Skal mange få litt, skal noen få ekstra mye?

Norske forfattere kunne søke Staten om kunstnerlønn og stipend allerede i 1863. Søknadene ble behandlet i Stortinget og diskutert i pressen. «Den som har skrevet dette verket fortjener stokkepryl, ikke reisestipend», mente politiker og journalist Ludvig Kristensen Daa om en av de første søkerne. Verket han siktet til, var Kjærlighedens komedie, forfattet av en ung teatermann som het Henrik Ibsen.

I dag blir søknadene til Statens kunstnerstipend fagfellevurdert i egne stipendkomiteer, og Stortinget har vedtatt forskrifter for behandlingen. I punkt 5 heter det for eksempel: «Ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, eller religiøs eller politisk oppfatning.»

Årlig er det rundt 180 stipendsøkere i kategorien barne- og ungdomslitterære forfattere. De fleste søker om både Statens kunstnerstipend og NBUs vederlagsstipend, men nesten en fjerdedel søker kun om stipend fra NBU. Staten og NBU har hver sin begrensede pott, og vi anbefaler å søke fra begge.

Saksbehandlingsprosessen for søknader til Statens kunstnerstipend. NBUs litterære råd er stipendkomité for både Statens kunstnerstipend og NBUs vederlagsstipend. Illustrasjon: Kulturrådet

Stipendkomiteens oppgave er å prioritere. Både utgitte bøker og planene i søknaden blir først vurdert av hvert enkelt komitémedlem. Det fins ikke noe fasitsvar på hva som er litterær kvalitet. Likevel er det hvert år noen få bøker og søknader som utmerker seg og kommer høyt på flere komitémedlemmers prioriteringsliste. I januar møtes NBUs litterære råd over to dager for å avgjøre hvem som får mye, hvem som får litt, og hvem som ikke nådde opp denne gangen. Vanligvis samles vi fysisk, men år som i fjor ble møtet digitalt.

Et stipend, enten det er stort eller lite, er en anerkjennelse og en investering i et forfatterskap. Et stipend er et middel for å oppnå et mål. For forfatteren er målet oftest mer tid til å skrive. For samfunnet er målet at barn og ungdom skal få tilgang til nyskrevet litteratur som er komisk og tragisk, trygg og skummel, fantastisk og realistisk, kompleks og lettfattelig, faktabasert og fantasivekkende – kort sagt: mangfoldig og variert.

Som vi nylig skrev her i Rådets hjørne, har det kommet en del bøker som tar for seg natur, klima og miljø. Søknadene tyder på at det kommer flere i årene framover. En annen tendens er et større mangfold innen kjønn og seksualitet enn det var for få år siden. Det er en økning i søkere som vil lage tegneserier, gjerne flere bind. Internett, gaming og sosiale medier er så integrert i livet og kunsten at det  ikke kan kalles et eget tema lenger, og da er det kanskje ingen overraskelse at det kommer bøker hvor grensene mellom menneske og maskin ikke alltid er klare.

Mange spennende prosjekter er altså underveis. Det er ikke penger nok til alle, heller ikke Ibsen fikk stipend hver gang han søkte. Tross motstand ga han seg ikke, og noen ganger lyktes han rett så godt både monetært og litterært.

Rådet

Les også:
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)

(Forsideillustrasjon: Jill Moursund)