Nominert til Trollkrittet: Øverst f.v. med klokka: Lars Henrik Eriksen, Sunniva Sunde Krogseth, Christoffer Lamøy og Kine Jeanette Solberg. Foto: Privat, Johanne Nyborg, privat, Agnete Brun

Trollkrittet er NBUs debutantpris og går til en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen ble delt ut første gang i 2011.

I år er følgende debutbøker fra 2021 nominert:

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner og blir delt ut i forbindelse med NBUs årsmøte lørdag 2. april. Juryen for prisen er NBUs litterære råd.

Juryens begrunnelser
Lars Henrik Eriksen: Oppfinneren: Jakten på evighetsmaskinen 

Kobolt Kogg bor i den lille landsbyen Matamata sammen med moren sin. Han drømmer om å bli oppfinner som sin bestefar. Handlingen er lagt til en fjern framtid, og beboerne på øya lever i en naturalhusholdning og driver jordbruk med store skilpadder som muskelkraft. Vi får et inntrykk av at utviklingen har gått bakover. Teknologien er forsvunnet, men Kobolts bestefar er full av ideer som han tester ut.

En dag lurer Kobolt og venninna Linnea seg inn i garasjen til bestefar. Der mister de kontrollen på en av maskinene. Den eksploderer, og i ulykken mister Linnea et øye, og Kobolt havner i rullestol. Bestefaren blir drevet ut av landsbyen av sinte beboere som mener at ideene hans utgjør en trussel mot sikkerheten. Men Kobolt er fortsatt bestemt på å bli oppfinner. Han drar ut på en reise for å finne sin bortkomne bestefar.

Til tross for at Lars Henrik Eriksen er debutant, er han en moden forteller som har full kontroll på virkemidlene, og en uvanlig stilsikker tegner. Tegnestilen er sterkt inspirert av japansk manga, men Eriksen setter likevel sitt eget preg på fortellingen med all dens detaljrikdom. Det er mulig det er Eriksens ingeniørstudier som kommer til rette i skildringene av oppfinnelsene til Kobolt og bestefar. Fortellingen har en fin flyt, og det er både lett og spennende å følge handlingen. Denne debuten er imponerende og en fryd å lese. Det er bare én ting å si: Vi gleder oss til fortsettelsen.

Lars Henrik Eriksen (f. 1995) kommer fra Sandefjord. Han er utdannet byggingeniør og holder på med en mastergrad i konstruksjonsteknikk. Eriksen deltok i Egmonts tegneseriekonkurranse i 2018 og fikk umiddelbart bokkontrakt. Dette inspirerte ham til å fortsette med tegneserien Oppfinneren: Jakten på evighetsmaskinen.

Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le 

«Da jeg var liten, hadde jeg så lange øyevipper at jeg fikk is av folk jeg aldri hadde møtt før. Når jeg spør fremmede om is nå, blir ting bare rart, så det gjør jeg nesten aldri.“ Det er sjeldent man leser en så sitatvennlig bok som denne.

Kaja har nettopp flyttet til et nytt sted sammen med moren. Noe gikk galt på det forrige stedet. Det ble litt slåssing, men det var aldri meningen. Selv om Kaja har et sterkt ønske om å passe inn, mestrer hun ikke så godt det sosiale spillet. Og kanskje mangler Kaja noen antenner, men slett ikke pågangsmot og gode intensjoner. Men alt blir ikke nødvendigvis rett bare man prøver hardt nok.

Vi følger tankene til Kaja gjennom hele boken, og vi er med henne når hun tar de ulike avgjørelsene. Derfor forstår vi dem på et vis, selv om leseren gjerne tolker situasjonene annerledes enn Kaja. Mye av humoren ligger i Kajas livsbetraktninger. Det kvikke språket får leseren til å smile, selv om undertonen er sår. Forfatteren behandler hovedpersonen sin med dyp respekt. Derfor ler vi av aldri av henne, bare med. Klimakset boken bygger opp til, er Kajas bursdagsfeiring, som hun selv ikke ønsker. For som Kaja sier om bursdager: “Det er som å leke gjemsel med blinkende drakt og en kjempestor hatt. Man blir funnet uansett.”

Ikke lov å le er en vilter fortelling om vennskap, følelser og om å gå for drømmene sine.

Kine Jeanette Solberg (f. 1984) kommer fra Kirkenær og bor i Oslo. Hun er utdannet illustratør og jobber som produsent og manusforfatter for tv og radio. Solberg debuterte med romanen Fortell om deg selv med hell (Cappelen Damm) i 2019. Ikke lov å le er hennes første utgivelse for barn.

Sunniva Sunde Krogseth: Nattsvermerne 

Noor elsker månen. Storesøstrene hennes skal overnatte i skogen, og utfordrer Noor til å bli med. De påstår at hun ikke tør fordi hun er redd for å få insekter i soveposen. Pappa redder situasjonen ved å foreslå at Noor kan sove ute i hagen i stedet. Det tør Noor. Denne natten skjer det mye rart. Er det bare en drøm, eller opplever Noor alle de fantastiske tingene? Hun blir en nattsvermerlarve som må lære å fly. På veien møter Noor mange forvirrede insekter, og hun må overvinne egen frykt for å hjelpe dem. Sammenligningen med insekter er mange. Soveposen til Noor ligner på en larve: “Er det noen småkryp som vil ha godteri?” roper pappa fra vinduet. “Ja, det er det, faktisk! En kjempesulten larve!” roper Noor tilbake.

Nattsvermerne oppleves som en svært helhetlig bildebok som er strippet for unødvendigheter. Teksten er rik på dialog og følelser og gjentar ikke det som skjer i bildene. Kun unntaksvis, og for å understreke et poeng, beskriver teksten det vi ser i bildene, som da nattsvermerne slutter å fly da de hører Noor snakke. Hun blir lagt merke til og opplever at hennes evner er av betydning.

Selv om fargepaletten jevnt over er mørk med innslag av sterke farger, oppleves den likevel som frisk og “ny”. Illustrasjonene har varierte komposisjoner med spennende utsnitt og vinkler. Forfatterens miljøengasjement er tydelig til stede, men uten å bli påtrengende eller moraliserende. Mangfold er noe som også gjør seg gjeldende; forsatsen og baksatsen forteller nærmest en egen historie. Nattsvermerne tar miljøutfordringene til et nivå som er interessant og relevant for målgruppen. Boken kan være et godt utgangspunkt for en spennende samtale med de minste.

Sunniva Sunde Krogseth (f. 1987) er illustratør og forfatter og bor i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (BA) og Konstfack i Stockholm (MFA). Hun har mottatt flere priser for illustrasjonene sine. Hun debuterte i 2020 med Naturinstruksjoner, en poetisk bildebok for voksne. Naturen er et gjennomgående tema i hennes arbeid. Nattsvermerne er hennes første barnebok.

Christoffer Lamøy: Hjemsøkt  

Christoffer Lamøy har uttalt at han ønsker å skremme vettet av leserne. Med debutboken Hjemsøkt skremmer han ikke bare unge lesere, også voksne som har lest og sett sin andel av skrekk og horror, vil kjenne nakkehårene reise seg når de leser denne velkomponerte grøsseren.

13-årige Henrik flytter fra Oslo til farens hjemsted Båtsvik i Nord-Norge, til et svært hvitt hus, til Naustveien 37. Her skal familien på fire – mor, far, Henrik og lillebroren Gard – begynne et nytt liv. Huset gir Henrik frysninger, men han er glad for å være ferdig med Oslo, glad for en ny start, spent på det nye livet i dette store hvite huset, for det må da bli bra her, det må da det …

Ganske snart begynner underlige og skremmende ting å skje med den lille familien i det store huset. Lamøy kjenner åpenbart sjangeren han skriver i, han kjenner verktøykassen og plukker og mikser og skrur sammen en historie som til tross for en rekke gjenkjennelige grep – katten som forsvinner og ikke vil være inne i huset, broren som endrer seg, moren som finner en kjole og tar den på – likevel oppleves som frisk og helstøpt.

Referansene er tydelige, fortellergrepene det samme, men snarere enn mangel på originalitet viser dette Lamøys fingerspissfølelse. Lamøy forsøker ikke å finne opp hjulet på nytt, i stedet rendyrker han sjangeren og holder et usedvanlig høyt nivå gjennom hele fortellingen. Fra første til siste side er det aldri tvil om at vi har å gjøre med en forfatter som vet å fortelle en god historie, som vet hvordan man konstruerer en spenningskurve, og som gjennom bokens drøye to hundre sider strammer og strammer og strammer denne kurven til vi utslitt lukker boken etter endt lesning. Men som i enhver veldreid skrekkfortelling er det ikke slutt. Ondskapen i Naustveien 37 er ikke overvunnet, og vi grugleder oss til å lese mer fra denne uhyggelig stødige forfatteren.

Christoffer Lamøy (f. 1991) kommer fra Harstad og bor i Oslo. Han har en mastergrad i farmasi fra Universitetet i Oslo og jobber som apoteker. I 2016 vant han LIV forlags krimnovellekonkurranse. Hjemsøkt er hans første barnebok.