Nora Dåsnes fikk Kulturdepartementets tegneseriepris for debutboka Ti kniver i hjertet (2020) og Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for andreboka Ubesvart anrop (2021). Hun har dessuten mottatt både Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend og Aschehougs barnebokpris. Nå er den suksessrike forfatteren og illustratøren blitt medlem av NBU.

Nora Dåsnes (f. 1995) er oppvokst og bosatt i Oslo. I tillegg til de to tegneserieromanene nevnt over har hun utgitt romanserien Gjenklang (for voksne) (2020-2021) og småbarnsserien Vesle vil også (2021-) sammen med Hannah Mileman. Foto: Oda Berby

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg elsket bøker og lesing. Det var mye høytlesing, og jeg elsket å høre bøkene til Astrid Lindgren, Tove Jansson og Roald Dahl. I tillegg hadde jeg lydbøker, først på kasett og siden på CD. Et perfekt barndomsminne er å sitte i stua i ettermiddagssol fra vinduet, lage smykker fra en boks med perler fra Panduro og høre Tordivelen flyr i skumringen på lydbok for hundrede gang.

Jeg begynte også å lese selv, og slukte etter hvert alle spenningsbøkene på skolebiblioteket. Fantasy ble hovedgreia mi, jeg bodde i Harry Potter-universet. I tillegg leste jeg enormt mye Donald. Slukalderen var virkelig aggressiv for meg, jeg leste mens jeg gikk, mens jeg lagde mat, i timevis på rommet og gjerne hele dagen på ferie.

I tenårene begynte jeg å lese bredere, Jeg tror jeg leste Twilight og Store forventinger omtrent samtidig, og elsket begge to. Ble hodestups forelsket i Ringenes herre-universet, skjønte hvor mye romaner kan gjøre av Kafka på stranden, og hva tegneserier kan gjøre av Maus.

– Var det derfor du ville bli forfatter?

– Ja, jeg elsker bøker, og hva de kan gjøre for folk. Og så likte jeg hele den romantiske ideen om å være kunstner, å styre dagen selv, at du får skape noe konkret, at du kan kle seg så eksentrisk (eller kjedelig) som du vil, og dra på fester med spennende folk. Og nå er det kanskje meningen at jeg skal si at jobben i virkeligheten ikke er så romantisk, men jeg synes egentlig den lever opp til forventningene.

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Det var litt tilfeldig. Jeg er utdannet illustratør, og barnebøker har mye mer illustrasjon enn voksenbøker (kjedelig nok for de voksne). Så jeg gikk dit de morsomme jobbene var. Og så viste det seg at å skrive for barn og ungdom er kjempegøy og utrolig givende. Jeg liker at man kan være mer direkte, og at du møter lesere som er midt i å finne ut hvem de er. Og at man gjennom arbeidet sitt kan få dem til å føle seg litt mindre rare og alene.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Jeg er først og fremst veldig nysgjerrig på mennesker. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi endrer oss. Så jeg håper det kommer fram i alle bøkene. Det blir dessuten ofte en variant av «coming-of-age»-temaet, for å si det på godt norsk.

– Er det noe annet du er spesielt opptatt av som forfatter?

– I tillegg til å prøve å skjønne hvordan vi mennesker fungerer, er jeg opptatt av hvordan verden kan bli litt bedre og litt snillere. Og så er jeg opptatt av at litteratur skal være tilgjengelig for alle. Det vil si at barn får bøker som møter dem der de er, og at de kan kjenne igjen seg selv og vennene sine. Sist, men ikke minst, er jeg opptatt av at litteratur som er gøy og friminutt og virkelighetsflukt, er vel så viktig som «viktige» historier. Bøkene jeg liker aller best, er som regel en kombinasjon av de to tingene.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Da prøver jeg å være mer sosial enn jeg er på jobb. Jeg er veldig glad i å henge med venner, om vi lager middag sammen, stikker på kafé eller på karaoke. Elsker musikk og har lyst til å begynne i kor igjen snart. Strikker, går mye tur og prøver å få trent, så jeg ikke blir krokrygget av all tegningen før jeg blir 30.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Jeg er utrolig takknemlig for å jobbe i et land med så trygge rammer for forfattere, og har sett i flere instanser hvor viktig det er at fagforeningene forhandler kontrakter og vilkår. Ikke minst at vi står sammen og er på ballen når trender og teknologier endrer seg, for eksempel nå med strømming av lydbøker og en enorm vekst innen tegneseriefeltet. Eller når det kommer en global pandemi og banker på døra. I tillegg har alle barnebokfolka jeg har møtt så langt vært utrolig hyggelige mennesker, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med flere!