For noen uker siden ble Sanne Mathiassen enstemmig valgt til ny nestleder i NBU. Hvem er hun, og hvilke forventninger har hun til det nye vervet?

Sanne Mathiassen (f. 1983) debuterte som forfatter for ti år siden med ungdomsromanen Dagene før mai  og har siden skrevet ytterligere tre bøker for ungdom. Hun er bosatt i Tranby utenfor Oslo. Foto: Rebekka Fjeldgaard Mæla

– Du har vært medlem av NBU siden 2014, men dette er ditt første tillitsverv i foreningen. Fortell litt om deg selv!

Jeg kommer fra Finnsnes i Nord-Norge og er vokst opp i Trollvika med utsikt mot Senja, Norges nest største øy. Jeg flyttet til Oslo da jeg var tjue år, og begynte på Norsk barnebokinstitutt da jeg var tjuefem. Da jeg debuterte som tjueåtteåringla jeg handlingen til Nord-Norge. Etter det ble alle bøkene mine lagt til det nordnorske miljøet, selv om jeg aldri ser for meg at jeg flytter hjem igjen. Den siste boken jeg kom med, Øya synker sakte (2021), handler om en øy i Nord-Norge som i nær fremtid holder på å gå under på grunn av klimakrisen.

– Hvorfor takket du ja til å bli nestleder i NBU?

– Jeg har lenge hatt lyst til å sitte i styret til NBU. Jeg synes NBU gjør mye viktig for barne-og ungdomslitteraturen, og jeg hadde veldig lyst til å komme inn med min stemme.

– Du er også styreleder i Nordnorsk forfatterlag. Hvilke erfaringer tar du med deg derfra?

 Der har jeg fått stor kjennskap til de nordnorske forfatterskapene, samtidig som jeg har fått erfaring med foreningsarbeid.

– Hvilke forventninger har du til nestledervervet i NBU?

 Jeg brenner for barne og ungdomsbokmiljøet. Dette er noe jeg virkelig gleder meg til å jobbe med, og jeg forventer at det blir både tøft og gøy!

– Hva tror du blir de største utfordringene for oss barne- og ungdomsbokforfattere de neste årene?

–  Digitalisering og selvpublisering blir nok de største sakene vi må stå i fremover. Vi merker jo allerede at vi har kommet over i en mer digital hverdag, og her må bokbransjen komme raskere etter. Jeg tror ikke vi skal glemme papirboka, den er vel så viktig, men vi må tenke på forfatteryrket som noe mer fremover, og vi må være med på digitaliseringen. Vi må i hvert fall aldri, uansett, gi opp ungdommen!

– Det høres ut som en kampsak? 

– Ja, jeg brenner for at vi skal ta vare på leseren, og ikke slutte å skrive litteratur fordi vi blir skremt av at barn og unge leser mindre.

– Da du ble medlem av NBU for åtte år siden, sa du i et intervju her på nettsiden at du «bare måtte bli forfatter». Tenker du fortsatt slik? 

–  Å skrive er fortsatt noe jeg bare MÅ! Jeg er så glad for at jeg får lov til å være forfatter, på mange flere måter enn det å skrive bøker. Det er et hardt og tøft yrke, men jeg er også så takknemlig for å kunne kalle meg forfatter. Så svaret er JA. Jeg må være forfatter!


Sanne Mathiassen tar over nestledervervet etter Mari Moen Holsve, som satt som nestleder i seks år. Nestledervervet tilsvarer en stilling på 40 %.