Rut Granli debuterte med bildeboka To blå hus i 2012 og fulgte opp med ei ny bildebok året etter, denne gangen om en forelska meitemark. Siden er det blitt to bøker for yngre barn om lille Reidar, som sliter med å tørre å være seg selv.
Rut Granli (f. 1986) er utdannet faglærer i formgivning, kunst og håndverk og jobber som lærer i tillegg til å skrive bøker. Hun er bosatt i Aurskog. Foto: Helene Sand
– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
– Bøker har i stor grad betydd fellesskap for meg. Enten hjemme med søsken, mamma og pappa, eller med klassen på skolen. Bøkene som ble lest for oss, var noe vi opplevde sammen. Noe vi snakket om og levde med. Historiene var på mange måter ekte for oss. Bøkene jeg leste alene, ble min egen hemmelige hage av historier. Full av stemninger og steder, nye mennesker og opplevelser. Selskap og vennskap. Jeg opplevde alle historiene som en rikdom jeg bar med meg i hodet.
– Hvorfor ville du bli forfatter?
– Jeg har skrevet historier så lenge jeg kan huske. Hver historie jeg leste eller hørte, gjorde at jeg ville skape mine egne. Gjennom hele grunnskolen lengta jeg etter den perfekte skriveoppgaven.
Men det var under et forfatterbesøk på skolen i fjerde klasse at jeg forstod at det var mulig å bli forfatter på ordentlig. Forfatter Lise Männikkö fortalte at hun hadde stygg håndskrift som barn, men at det ikke hadde vært til hinder for hennes forfatterskap. Noe klikka på plass i meg da jeg hørte det. Det betydde at det var håp for meg òg. Så enkelt. I det øyeblikket bestemte jeg meg for at jeg skulle bli forfatter. Jeg ville være en av de som skapte historier i andres hemmelige hager.
– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?
– Barne- og ungdomslitteraturen er en arena for tøys og fjas, alvor, utvikling og fantasi i skjønn forening. Jeg liker lek og utforsking. Det er mer enn nok hverdagsrealisme og voksensaker i livene våres. Jeg synes det er en befrielse å være sammen med ungene i deres verden. Også i det jeg leser og skriver. Det er kanskje litt som å forlenge egen barne- og ungdomstid?
– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?
– The underdog! Jeg merker meg at jeg stadig skriver om den underlegne. Om den som føler seg liten, dum og rar, men som likevel får til noe.
– Hva er du opptatt av som forfatter?
– Jeg vil at litteraturen skal representere mangfoldet i samfunnet vårt. Gjennom bøkene har vi en unik mulighet til å normalisere forhold som folk har fordommer mot. Både i tekst og illustrasjoner. Vi som lager bøker for barn og unge, har et viktig samfunnsansvar, mener jeg. De skal kunne se seg selv, men også utvide egen horisont i møte med litteratur. Bøkene skal være både vindu og speil.
– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
– Når jeg ikke jobber eller skriver, vil jeg helst være i skogen. På stien bak minstegutten eller på hjul bak eldstegutten. Alene i ville skauen eller rundt bålet med mann og barn. Jeg er også glad i å tulle rundt med SUP og kajakk på tjernet. Og så må jeg selvfølgelig lese. Det er en nødvendighet.
– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?
– I NBU har jeg et håp om å oppleve fellesskap og kontakt med kollegaer.