Ida Larmo debuterte med bildeboka Putekrigen (2016) og fulgte opp med Bow & Arrow (2019), en tegneseriedagbok fra London. Hennes tredje utgivelse, sakprosategneserien Rigel. Urettens ekko (2022),  handler om den største skipskatastrofen i Norge,  forliset av MS «Rigel» i 1944. For den mottok hun nylig Pondusprisen og Brageprisen i kategorien sakprosa for barn og ungdom.

Ida Larmo (f. 1981) er fra Bjørkelangen i sør og bor i Kabelvåg i nord. Foto: Øyvind Arvola

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

–  De åpna nye verdener. Det var så fint å se på illustrasjonene i billedbøker og bli lest for på senga. Det var Theodor Kittelsen-boka som ble en fullstendig åpenbaring for meg. Jeg så meg ikke mett. Jeg levde meg inn i historiene og tok stemningene inn i fulle drag, i rolig tempo.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg tror det kom som en naturlig del av tegningen. Jeg har alltid hatt et våkent blikk for detaljer og liker å se poesien i dette rare livet. Det mest hverdagslige og trauste, eller det mest triste og jævlige, eller det mest komiske og tragikomiske, kan bli interessant, vakkert eller morsomt om man klarer å skildre det på en levende måte. Det er det jeg higer etter hele tiden, og antageligvis alltid vil hige etter …

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Fordi jeg ønsker at de skal bli glad i å lese og nysgjerrige i og på livet. Blir man glad i bøker, så slipper man å kjede seg. Masse å le av, kjenne seg igjen i, lære av og reflektere rundt. 

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Nå spriker mine tre utgivelser i totalt ulike retninger tematisk, men det må være at jeg er opptatt av det nære, personlige og menneskelige.

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Å få frem følelser og stemninger som gjør at leseren lever seg inn i og blir godt kjent med karakterene og omgivelsene. Å berøre leseren på et eller annet nivå.

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Tegne, lese, være med venner og familie, skrive brev, se film og serier, dagdrømme, gå på kafé.

– Helt til slutt: Hvilke forventninger har du til NBU?

– Å få litt faglig påfyll og inspirasjon nordover. Det meste skjer sørpå av sosiale og faglige tilstelninger, men det er fint å engasjere seg og følge med på hva som skjer. Det er godt å være på lag!