Øystein Stene hadde blant annet skrevet en eksistensiell zombieroman for voksne da forlaget mente at hans nye manus var en Young Adult-bok. Nå står han bak en dystopisk trilogi om ungjenta Alm som bor i en hermetisk lukket by.

Øystein Stene (f. 1969) vokste opp på en gård i byen, så et villastrøk på bygda. Ved siden av å skrive underviser han skuespillerstudenter ved Teaterhøgskolen i Oslo. Foto: Henning Lillegård

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Jeg oppholdt meg helst på biblioteket om kvelden, det var nemlig ikke lov å ta med mer enn fem bøker hjem om gangen. Jeg likte å ha bøker på alle kanter, bare å strekke ut hånda, begynne å lese. Tror bibliotekaren mistenkte at det var noe alvorlig galt hjemme. Men det var bare for få bøker.

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Fordi jeg er en introvert fyr som elsker å fortelle historier. Da er det ikke mange yrker tilbake.

Hvorfor valgte du å skrive for ungdom?

– Det var mer tilfeldig. Jeg hadde et manus med en 19-årig hovedperson, så sa forlaget at dette er jo en Young Adult-bok. Da svarte jeg ja ja, hvorfor ikke? Dermed ble det tre på rappen.

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Ja, et overordnet spørsmål: Hva vil det si å være menneske akkurat nå, for oss, i vår tid? Det synes lettere å undersøke sånt i ungdomslitteraturen enn i voksenlitteraturen om dagen. Eller har jeg vokst fra voksenbøker?

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Hvor går grensen mellom oss og dyrene, oss og kunstig intelligens, oss og Gud? Hvordan driver følelser og ideer oss til å handle som vi gjør? Har vi andre valg?

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Tenke på det jeg skal skrive. Tappe søt sevje fra bjørka tidlig vår. Legge håndflata på den første rimen i november. Høre stemmen til en venn fortelle hva som har skjedd siden sist. Sånt noe.

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– At de skal holde noen durabelige fester, så introverte folk som elsker å fortelle historier kan møtes. Pluss forhandle fram gode kontrakter og sånt noe.