Fjorårets vinner av ARKs barnebokpris er en introvert mann med mange interesser. Han spiller sjakk, elsker bøker og tegneserier, ser gamle filmer, kjører slalåm og studerer japansk. Ikke minst er han opptatt av å skape leseglede, også for de som tror at lesing er kjedelig.
– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
– Både bøker og tegneserier spilte en enorm rolle i oppveksten min. Jeg ga i flere år avkall på ukepenger for å holde medlemskap i bokklubber og tegneseriebokklubber ved like. Til tross for at vi hadde lite penger, gjorde min mor sitt ytterste for at jeg skulle ha nok lesestoff. Hun så stor verdi i det og leste høyt for meg til langt opp i barneskolen.
Siden jeg vokste opp på bygda uten bokhandel og et godt stykke unna biblioteket, var disse klubbene og tegneseriebladene fra matbutikken av uvurderlig verdi. Jeg startet med Barnas bokklubb, så ble det juniorbokklubben, deretter tegneseriebokklubben og seriebokklubben. Av tegneserieblad så slukte jeg Donald Duck og Fantomet så ofte jeg kunne. Jeg leste så mye en periode at jeg ubevisst begynte å si «jei» i stedet for det trønderske «æ».
– Hvorfor ville du bli forfatter?
– Jeg er en kreativ person som elsker å skape egne karakterer og fortellinger. Jeg har gjort det siden jeg var barn, og til og med da sa jeg at jeg ville bli forfatter. Etter hvert som jeg ble eldre, virket drømmen mer og mer fjern, og jeg snublet inn i et tradisjonelt A4-liv som lærer i stedet. Jeg gikk rundt og trodde at sjansen til å bli utgitt liksom var 1 av 1 000 000 – så hvorfor prøve?
Så feil kan man ta … Min historie viser at man alltid burde prøve å forfølge drømmene sine. Man vet ikke før man har prøvd! Det er utrolig hva man kan få til om man legger hjerte og sjel i det.
– Hvorfor valgte du å skrive for barn?
– Vel, for det første så foretrekker jeg fantastiske historier. Science fiction og fantasy er mine favorittsjangre selv om jeg også leser mye klassisk litteratur. Jeg liker fortellinger med mye dramatikk, høyt tempo og vittig dialog. Og jeg liker å lese om karakterer som sammen prøver å overvinne en felles fiende eller «legger ut på eventyr».
Alle disse momentene er det lettere å leke seg med i en barnebok enn i en voksenbok, i det minste på det norske markedet. Jeg har et inntrykk av at de fleste voksne lesere forventer mer realisme og vil ha lavere tempo for å unngå «whiplash». Så det er stilistiske grunner, men jeg har også jobbet som lærer i over ti år og har en sønn på ni. Jeg tror jeg kan ganske mye om hva barn liker å lese og hvordan man kan gjøre en bok lettlest uten at det blir flatt.
– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?
– Å ja, mange. Jeg skriver jo en serie med bøker satt i Trollheim-universet, så der er det røde tråder i hopetall når det gjelder både innhold, tema og karakterer. Skjønt noen kjennetegn vil nok gå igjen uansett hvilken barnebok jeg skriver. Det temaet som er viktigst for meg, er vennskap og respekt på tvers av ytre og indre forskjeller, så de sentrale karakterene mine vil nok alltid knytte sterke vennskap med få konflikter seg imellom. De kan spøke og tulle med hverandre, men de kommer aldri til å mobbe eller si noe slemt, i alle fall ikke med vilje. De står sammen mot trusler som kommer utenfra. Ingen enkelt karakter vinner alene i mine bøker; de må samarbeide og støtte hverandre om de skal lykkes.
Et annet tema som har dukket opp i alle bøkene mine så langt, er at man ikke skal skue hunden på hårene; mange karakterer i Trollheim viser seg å være noe annet enn det de først ser ut som på overflata. Og jeg kommer sannsynligvis til å fortsette å skrive i «fantastiske» sjangre som fantasy og science fiction.
– Hva er du opptatt av som forfatter?
– Jeg er spesielt opptatt av å skape leseglede for alle barn, også de som sliter med å lese eller som tror at lesing er kjedelig. Jeg tror mange av dem som ikke liker å lese, særlig gutter, bare har møtt feil type bøker. Jeg prøver derfor å skrive så klart og tydelig som mulig, med luftig tekst, korte kapitler, flotte illustrasjoner (av Ida Skjelbakken), høyt tempo og masse drama. Alle kapitler burde bidra til å drive plottet fremover eller i det minste utdype en karakter, eller være spennende eller morsomt. Skriver jeg et kapittel uten noe av dette, sletter jeg det!
Og så er jeg opptatt av at dialogene er tro mot karakterene og logiske ut fra situasjonen. Mange barnebøker er didaktiske eller agendasettende, men jeg ønsker først og fremst å være underholdende. Hvis karakterene føles ekte nok og de oppfører seg logisk, så vil det alltid være noe å lære om det å være menneske – og jeg er fan av arketypiske temaer og mønstre i barnelitteraturen, som kampen mot det onde eller heltens reise inn i det ukjente. Jeg tror det er en grunn til at de har vært med oss siden antikken, mens moderne temaer rotfestet i politikk og ideologier har en tendens til å skifte fra tiår til tiår.
– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
– Jeg har alltid hatt for mange interesser, og de gjenspeiler stort sett at jeg er ganske så introvert av meg. Jeg er en aktiv sjakkspiller (ELO 1635), og jeg spiller Nintendo Switch, f.eks. Hades og Skyrim. Jeg elsker å lese bøker og tegneserier, akkurat nå leser jeg en bok fra 1975 kalt A Dreadful Lemon Sky, en manga-serie kalt One-Punch Man og en barnebok: Snitch av Arne Svingen.
Jeg liker å se film, men sjelden av nyere dato, og har en samling på over tusen DVD-er med filmer og tv-serier fra 1975 til 1995 (for 80-tallet var filmens gullalder!). Jeg spilte fotball og basketball da jeg var yngre, men nå har det begrenset seg til at jeg bare følger med på favorittlaget mitt i NBA: Boston Celtics. Jeg liker å kjøre slalåm, men nå er det en stund siden. Det er dyrt å kjøre der det er mest gøy …
Og så liker jeg å studere. De siste årene har jeg f.eks. studert sjakkteori og japansk i tillegg til å lete opp forelesninger om skriving på YouTube – jeg har bl.a. lyttet til Brandon Sandersons forelesninger utallige ganger. Det anbefales for alle som ønsker å skrive sjangerlitteratur, spesielt fantasy.
– Hvilke forventninger har du til NBU?
– Jeg har sjelden forventninger til andre enn meg selv, men all hjelp som kommer oss barnebokforfattere til gode, blir satt pris på. At dere har utarbeidet standardkontrakter, er gull verdt, spesielt for debutanter – da vi som regel ikke har peiling på den slags!