Det stormer rundt Roald Dahl. Den folkekjære forfatteren ble anklaget for å være både perfid og smakløs i sin levetid; flere bibliotekarer og kritikere syntes bøkene hans var politisk ukorrekte. Men Dahl nektet å forandre kurs. Nå, over tretti år etter hans død, blir opptil flere av bøkene hans likevel endret.
Roald Dahl som 66-åring i 1982. Han døde åtte år senere. Foto: Hans van Dijk/Anefo
Det er Dahls engelske forlag Puffin som ønsker å bytte ut en rekke ord i bøkene med mer politisk korrekte varianter. Adjektivet «fat» skal for eksempel erstattes med «enormous» i samtlige bøker, umpa-lumpaene i Willy Wonkas sjokoladefabrikk er ikke lenger «small men», men «small people», og i Heksene vil nå følgende forklaring settes inn etter beskrivelsen av heksene, som viser seg å være skallet under parykkene sine: «There are plenty of other reasons why women might wear wigs and there is certainly nothing wrong with that.»
Endringene er gjort i samarbeid med The Roald Dahl Story Company, som forvalter rettighetene til Dahls bøker. At et forlag griper såpass mye inn i en avdød forfatters verk, vekker likevel sterke reaksjoner. Ingvar Ambjørnsen er en av de norske forfatterne som har uttalt seg. Flere mener dette smaker av sensur.
«Roald Dahl ønsket at bøkene skulle utfordre og vekke reaksjoner», sier leder i NBU, Alexander Løken. «Hvis man forandrer dette, risikerer man å ta noe av brodden ut av tekstene. Det er trist og et tap for litteraturen. Hvis forlaget har et så stort behov for å forklare konteksten rundt noe som er skrevet i en annen tid, får de heller gjøre det i et forord, ikke rive leseren ut av virkelighetsflukten.»
Roald Dahls norske forlegger Gyldendal sier at endringene er for det britiske markedet. Til VG sier forlagssjef for barne- og ungdomsbøker Eva Thesen at eventuelle endringer for det internasjonale markedet vil skje gjennom dialog med forlagene for å sikre at endringene blir tilpasset nasjonal kontekst og behov.
«Jeg opplever det som en urovekkende trend å skulle endre eldre verk for å tilpasse dem den tiden vi lever i», sier Alexander Løken. «Hvor går grensen for hva som er akseptabelt, og hvem skal avgjøre dette? Man skrev på en annen måte på 60-, 70- og 80-tallet, og vi risikerer å bli historieløse om alt skal kontinuerlig oppdateres. Jeg vil innstendig be norske forlag om å tenke seg om både to og tre ganger før de er fristet til å endre verk på den måten det er gjort i Roald Dahls tilfelle. Hvor mange år må man tilbake i tid før det var en annen aksept for visse ord og vendinger og tematikk? Ikke veldig mange, vil jeg påstå. Selv om forlaget innhenter tillatelse, kan dette oppleves som et stort press for forfatteren, og det er vanskelig å si nei hvis alternativet er at boka forsvinner fra bokhandler og strømmetjenester.»
Hva Roald Dahl ville sagt om endringene? Hvem vet — men dette er det han skrev til den engelske redaktøren sin Stephen Roxburgh etter at noen i forlaget hadde ymtet frampå om endringer: «I must keep reminding you that this is a book for children and I don’t give a bugger what grown-ups think about it.»*
*Roald Dahl i brev til Roxburgh, sitert i Donald Sturrock: Storyteller. The Authorized Biography of Roald Dahl, 2010, Simon & Schuster, s. 535.