Iben Akerlie brakdebuterte med Lars er lol i 2016. Boka vant ARKs barnebokpris, ble oversatt til en rekke språk og kommer på det store lerretet senere i år. I 2019 utga hun Kjempefesten, illustrert av Inga Sætre, og i fjor kom Sommeren alt skjedde. 

Forfatter Iben Akerlie (f. 1988) er også kjent som skuespiller. Foto: Fartein Rudjord/NORLA

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Veldig mye. Jeg ble alltid lest for eller leste selv på sengekanten. Vi kunne også finne på å sette på en lydbok med venner etter skoletid, og jeg husker flere bøker som ble en snakkis, særlig Markus og Diana og Markus og jentene av Klaus Hagerup og Tsatsiki-bøkene av Moni Nilsson-Brännström. Tsatsiki og Muttern står i bokhyllen med en koselig bursdagshilsen på innsiden av coveret, fra en venn jeg fortsatt er nær i dag. 

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har alltid likt å fortelle historier og lage scenarioer. Det å skrive, kanskje særlig for barn, har virket som en forlengelse av å leke. Jeg har alltid vært pliktoppfyllende og skoleflink, men det synes samtidig som at jo eldre jeg blir, jo større plass får Peter Pan-syndromet og leken. Da det gikk opp for meg at å skrive kan være en stor del av voksenlivet, og kanskje etter hvert også kalles en karriere, ble jeg veldig glad, og forløst, på et vis.   

Hvorfor valgte du å skrive for barn?

– Jeg tror ikke valget bunner i mer enn at det ble sånn. Det er der de fleste av historiene som popper opp i hodet mitt, naturlig faller. Hvis jeg får ideer som passer for voksne, utvikles de heller, så langt for film og tv.   

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Den røde tråden er selvaksept og annerledeshet. Det å tørre å være seg selv, med feil og mangler, og det å akseptere andre for det de er, vil jeg si er gjennomgående temaer.  

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Jeg er opptatt av å underholde. Det virker kanskje innlysende, men det er hovedkriteriet jeg bedømmer meg selv ut ifra. Er det spennende nok? Uten at jeg skriver (veldig) actionfylte romaner, søker jeg etter emosjonelt drama og en nerve som skaper vel så gode cliffhangere.   

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Lese. Se film og trene. 

– Hvilke forventninger har du til NBU?

Jeg har forventninger om bistand hvis det skulle oppstå tvister av ulikt slag, og kontinuerlig informasjon om rettigheter og muligheter man har som frilans barnebokforfatter