Trollkrittet er NBUs debutantpris og går til ein lovande barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen blei delt ut fyrste gong i 2011.

I år er tre debutbøker frå 2022 nominerte:

  • Irmelin Persdatter Gustavsen: Hilda Humlevik og folka som forsvant. Cappelen Damm
  • Therese Garshol Syversen: Sting. Samlaget
  • Thoralf Fagertun: Familien Gnork. Samlaget 

F.v.: Irmelin Persdatter Gustavsen, Thoralf Fagertun og Therese Garshol Syversen. Foto: Kristin Aafløy Opdan, Mats Jensaas og Samlaget

Prisen består av eit diplom og 25 000 kroner og blir delt ut under årsmøtet til NBU laurdag 25. mars. Juryen for prisen er NBU sitt litterære råd.

Juryens grunngjevingar:

Irmelin Persdatter Gustavsen: Hilda Humlevik og folka som forsvant


«Hilda bor i blokk sammen med sin mor, som har et tannlegekontor i første etasje. Det har bare vært de to, men plutselig begynner moren å bruke øyenskygge, og det viser seg at grunnen er hennes nye kjæreste Timian. Hilda liker ikke Timian, og det blir ikke bedre av at han overtaler moren til å flytte til et hus Timian har arvet av tanta si i hjembyen Søderdal. 

 Allerede da de kjører inn i Søderdal, skjønner Hilda at det er noe helt spesielt med denne byen. Folk er ikke vennlige som de pleier å være på små steder, her ser de livredde ut. Det viser seg at byen styres av den skumle Søder-familien, og deres makt gjennomsyrer hele samfunnet, også skolen, som blir styrt med jernhånd. Der er det ikke lov til å smile og le, det er rett og slett ikke tillatt å være barn. Hilda får to venner, og sammen begynner de å nøste i hvor det er blitt av alle folka som har forsvunnet fra den lille byen de siste årene. Hilda får etter hvert en ekkel følelse av at Timian er mer involvert i de mystiske forsvinningene enn det hun liker å tro. 

 Til tross for at Gustavsen er debutant, klarer hun på mesterlig vis å balansere historien mellom det realistiske og det fantastiske. Gustavsen er flink til å få frem stemninger, og vi leser mens nakkehårene reiser seg, for det er virkelig skummelt i Søderdal. De onde menneskene i den lille byen er malt med bred pensel, men realistiske nok til at vi tror på dem og på hvor stor skade de kan påføre vennene våre. Forfatteren leker med både sjangre og lesere og klarer å fortelle historien på en så medrivende måte at det er vanskelig å legge fra seg boka før vi vet hvordan det går med hovedpersonen. Dette er første bok i en trilogi, og vi gleder oss til fortsettelsen.»  

 Irmelin Persdatter Gustavsen (f. 1989) er utdannet innen drama og teater og har tatt masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved NBI.  


Therese Garshol Syversen: Sting

«Har du først lese starten på ungdomsromanen Sting, er det vanskeleg å legge boka frå seg. Opninga er ein knapp og effektiv dialog mellom hovudpersonen og psykologen, replikkane sug lesaren inn i det som viser seg å vere ei gripande og tragisk historie om dødeleg vald innafor familien. Hovudpersonen Emma på 16 mista begge foreldra då faren skaut og drap mora, han skada også Emma, og skaut seg sjølv.  

Forteljinga vekslar kjapt og effektivt mellom to tidsplan, kapitla vekslar mellom eit «No» og eit «Då». I notida flyttar Emma frå sjukehuset og til mormor. Emma strevar med hukommelsen, er usikker på kva som eigentleg hende, tviler på kva versjon ho skal stole på. Minna blir gradvis framkalla gjennom terapien, men også i relasjon til mormora og i den framveksande relasjonen til naboguten Hannes. Fortidsdelane av boka er fint integrerte i notidshandlinga, og avdekker steg for steg kva som hende. Far til Emma var jeger, han lærte henne om våpenbruk og jakt, dei hadde eit slags fellesskap i skytinga. Men faren takla ikkje at mor til Emma ville skilje seg frå han. 

 Det er vanskeleg å lage ei truverdig skjønnlitterær framstilling av eit så tragisk og mørkt tema. Men debutanten Therese Garshol Syversen turnerer det særs godt. Boka har ein konsentrert og knapp forteljemåte, og forfattaren styrer klar av sensasjonspreget som slike saker ofte får i media. Noko av det mest overtydande i boka er den truverdige, konkrete og presise skildringa av Emma sine psykologiske prosessar, kroppslege symptom og fysiske reaksjonar.  

 Tematikken er mørk, men hovudpersonen Emma kjem seg vidare og går inn i nye relasjonar til folka rundt seg. Therese Garshol Syversen har med si debutbok skrive eit overtydande stykke realistisk kvalitetslitteratur med djupe og truverdige psykologiske skildringar.» 

Therese Garshol Syversen (f. 1988) kjem frå Fredrikstad og er busett i Oslo. Ho arbeider med barnelitteratur og litteraturdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet.   

 

Thoralf Fagertun: Familien Gnork 

«Da den nye gutten i klassen proklamerer at moren er kannibal, før han ber hovedpersonen i fortellingen se ned i sekken, der han har gjemt en sprell levende og dødelig giftslange, tenker bokas hovedperson: Håper han også er glad i fotball … Dette er begynnelsen på et helt spesielt vennskap, og man kjenner fra første stund at både vennskap og fortelling er i hendene på en ualminnelig kreativ forfatter.  

I Thoralf Fagertuns debut, Familien Gnork, møter vi Tom, hvis to største ønsker er at bestevennen Martin skal bli frisk, og at de sammen skal greie å slå fotballaget til klysa Preben. Men uten Martin ser alt mørkt ut. Like mørkt som det er lyst for fortellingens antagonist: Preben. Han har lange musefletter, en dritdyr drone som han bruker for å se hvor vakker og stilig han selv er, og en far, Harry-Johnny Kolstad Johansen, som er byens rikeste mann, byens velgjører og i ferd med å etablere et katteslakteri. Her skal byens rike få trene på å skyte kattunger samt en og annen hjemløs som forviller seg inn i jakt på mat. Da er det godt at den nye gutten i klassen, Kompis, han med giftslange i sekken og kannibal til mor, er glad i fotball, dyr og, enda viktigere, har sin helt egen grunn til å hate klysefamilien Kolstad Johansen. 

Familien Gnork er en roman om sorg og vennskap, kokt sammen i ei diger gryte der kosekrokodiller, enorme edderkopper og en gyngetiger er selvsagte ingredienser. Ut av dette elleville oppkoket kommer en historie så sprelsk og full av sjarm at det ikke er annet å gjøre enn å glede seg stort til neste bok fra Thoralf Fagertun.»  

Thoralf Fagertun (f. 1980) kommer fra Meløy i Nordland og jobber med forskingsformidling. Han er utdannet litteraturviter og har gått forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt.