Dette debatttinnlegget er skrevet av styret i NBU og sto på trykk i Aftenposten 18.  september 2023.

Forfattere på skolebesøk møter ikke like ofte elever som har lest deres nyeste bøker, men som har hørt dem i strømmetjenester som Storytel og Fabel. Lytting av lydbøker har vist seg som en utmerket vei inn i litteraturens verden.  

Så hvordan endte vi da med strømmetjenester som vil at barna våre skal lytte til færrest mulig lydbøker? 

For her er utfordringene med lydbokrevolusjonen for barne- og ungdomslitteraturen: 

  1. Strømmetjenestene vil ha flest mulig abonnenter som lytter til færrest mulig bøker. Tjenestene må nemlig betale forfatteren en stykkpris for hver lytting. Derfor ønsker de ikke å tilby bredden av nye og attraktive barnebøker, for da lytter ungene for mye. Til sammenlikning er det vanskelig å forestille seg at en papirbok skulle kunne selge for mange eksemplarer.  
  2. Storytel har i dag cirka 70 prosent av markedet, og utvalget av lydbøker for barn domineres av eierforlaget Cappelen Damm. Siden våren 2022 har det nærmest vært en stopp i inntak av barnebøker fra andre forlag. Og om andre forlag er heldig nok til å få innpass, risikerer de å begraves i algoritmene. Dette går ikke bare ut over forlagene og deres forfattere, men gir også de yngste lytterne et langt dårligere utvalg.  
  3. Mange forfattere melder om stadig magrere tider. De selger færre papirbøker i dagens marked, men blir samtidig holdt utenfor strømmetjenestene som kunne oppveid for tapt inntekt. Og illustratørene får ikke være med i det hele tatt. (Hvor blir det av gode e-bok-tjenester som inkluderer tegningene?) 
  4. Det blir mer attraktivt å gi ut bøker på forlag som eier strømmetjenester, noe som skaper skjeve konkurranseforhold i bokbransjen.  
  5. Gjennomillustrerte bøker taper terreng i bokmarkedet. Bildebøker er gjerne for korte eller egner seg ikke for lydbok, og blir derfor ikke innlest. Dette skaper et gapende hull der barna skulle begynt sin bokinteresse.  
  6. Den nye bokloven gjør altfor lite for å regulere forskjellsbehandlingen i strømmetjenestene. Lovens eneste virkemiddel er at strømmetjenestene må tilby stykksalg av alle tilgjengelige lydbøker. Dette vil gi liten eller ingen effekt. Barna ønsker å kunne strømme fritt de bøkene som interesser dem.
Strømmetjenestene må ansvarliggjøres

Barns leseferdigheter har svekket seg. Barn leser mindre, og nedgangen blant tiåringene de siste fem årene tilsvarer så mye som et halvt års skolegang. Norge har hatt størst nedgang i Norden.  

Samtidig ser strømmetjenestene, de som får momsfritak og skal bidra til å bevare litteraturinteressen i dette landet, ut til å gjøre det de kan for at barn og ungdom skal tilbys et dårligere utvalg.  

Dette er en ren leselyst-tragedie og kan ikke få fortsette.  

Strømmetjenestene må ansvarliggjøres og pålegges å tilby sine unge lyttere den bredden, kvaliteten og variasjonen de fortjener.  

Noe annet vil være å undergrave alt arbeidet som gjøres rundt leselyst og bokinteresse i dette landet.  

Styret i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU):
Alexander Løken (styreleder)
Sanne Mathiassen (nestleder)
Nora Dåsnes
Mahmona Khan
A. Audhild Solberg
Arne Svingen
Håkon Øvreås 


(Forsidefoto: Innlegget i Aftenposten. Foto: Frank May, NTB/Aftenposten)