Han brakdebuterte med «Villdyr» høsten 2024. Utenlandske forlag har nærmest sloss om å få kjøpe rettighetene til boka. Han har allerede rukket å vinne NBUs høythengende debutantpris Trollkrittet og er nå en ti nominerte til Bokslukerprisen 24/25!

Håkon Solheim Marcus kommer fra Tønsberg og bor nå i Oslo. Han har blant annet studert ved Norsk Barnebokinstitutts masterutdanning i Skrivekunst og Litteraturformidling for barn og unge. Foto: Aslaug Gaundal/ Litteraturhuset

Hva betydde bøker for deg i oppveksten? 

– Jeg begynte å lese tidlig, og fant mye selvstendighet og glede i å kunne dykke inn i nye eventyr på egen hånd.

Det var historier jeg var opptatt av, uansett medium egentlig, men bøker hadde mange praktiske fordeler. De kunne leses på teltferie eller ute i hagen eller etter leggetid når jeg var mørkredd. Og de hadde plass til så mye mer av de magiske verdenene enn det filmer og TV-serier hadde. Bøker gir også mer kreativt utløp enn andre medier – når man selv forestiller seg hvordan ting ser ut, får man jo være med å skape.

Dessuten lærte jeg masse av bøker, så lesing var viktig for min identitet som klassens irriterende bedreviter.

Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har prøvd å bare leve livet mitt og passe mine egne saker, men så dukker det opp historier og dagdrømmer i hodet mitt hele tiden. De går jo bare til spille hvis jeg ikke skriver dem ned.

 Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?

– Det var vel ikke egentlig sånn at jeg valgte å skrive for barn. Jeg fikk en idé til en kul verden av hamløpere, og mens jeg jobbet med å lage en historie til den, var det noen retninger som fungerte og andre som ikke fungerte. Opprinnelig var Embla 17, for eksempel.

Og så kan man jo spørre om «Villdyr» egentlig er en barnebok? Den passer jo ikke til alle barn. Og den leses av mange voksne. Den handler om et barn, og det er vel typisk barnebøker. Men den er vel minst like all-alder som en vanlig film om superhelter eller stjernekrig? Den har mer blod og flere stygge ord enn «PG13» tillater, i hvert fall.

Når det er sagt ville jeg jo ha med meg ti-elleveåringene. Det er lite som slår følelsen jeg hadde av å få en ny bok da jeg var på den alderen, så det har jeg jo lyst til å gi til en ny generasjon.

 Fins det en rød tråd eller fellesnevner i dine bøker?

– For de første fire bøkene mine blir vel «magiske villdyr» en tydelig rød tråd, hehe.

Men det har vel dukket opp noen vaner når jeg skriver. Jeg liker for eksempel å leke med forventninger. Ta innersvingen på en leser som tror de kan forutse hvor historien skal. Villdyr er jo krim i fantasy-kappe, så løsningen kan jo ikke være rett frem.

 Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

– Ja, jeg prøver så godt jeg kan å være både kynisk og positiv. Det er mange barnefortellinger som bare lyver om virkeligheten for å skåne barn fra det fæle. Og så er det mange fortellinger for ungdom og voksne som er så opptatt av å være negative, at de overser hvor mye fint og interessant som skjer i verden.

 Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

– Prate med folk. Slappe av med kona mi hjemme. Spise god mat. Se på rare fisker i akvarium. Spille strategispill og rogue-likes. Svømme i Frognerbadet. Ligge i parken og lese mens det er sol og fint vær.

 Hva slags forventninger har du til NBU?

At foreninga gjør sitt beste for at det skal være enkelt og lønnsomt å skrive god barne- og ungdomslitteratur. Egentlig bare det. At jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det, og at jeg kan hjelpe til når andre trenger det