Pia Tveterås er født og oppvokst i Groruddalen, men har i voksen alder bodd på Island, i Canada, Belgia og Spania før hun flytta tilbake til Oslo. De siste to årene har hun studert master i skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. Sist uke avla hun eksamen og sto med bravur. 

Pia Tveterås (f.1989) debuterte med «Tordivel» på Omnipax i 2018. Hun ble nominert til   Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for 2018, og i 2019 fikk hun Ordknappen for boka. Foto: Anders Reff/ Leser søker bok

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Jeg kommer fra en familie som leser mye, noe som helt sikkert har bidratt til at jeg også er blitt glad i bøker. Sånn sett er jeg neppe noe unikum. I debatten om hva som skal til for å få unge til å lese mer, tror jeg at mange voksne bør gå i seg selv og sjekke sine egne vaner. Hvis foreldre og omsorgspersoner sitter og scroller mer på sosiale medier enn de leser bok, synes jeg ikke de kan forvente noe annet av barna.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Som læreverkforfatter har jeg fått frisket opp kunnskapene om mange kule temaer som har gått i glemmeboka siden jeg selv var elev, noe som blant annet kommer til nytte på pubquiz. Men det er ikke derfor jeg ville bli forfatter, altså. Det er fordi jeg elsker å skrive, så klart! Dessuten er jeg innmari nysgjerrig på folk og hva de tenker og føler og elsker og hater og bryr seg om og blåser i og fyller livene sine med, og som forfatter får man muligheten til å sette seg inn i hvordan det er å være noen andre en liten stund.

Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?

Fordi det er morsommere enn å skrive for voksne. Jeg opplever barn som mer åpne og mindre fordomsfulle enn oss. Det virker ikke som at de leser, eller uttaler seg om det de leser, for å imponere andre i like stor grad. Derfor kan man gønne mer på i barnelitteraturen. Ikke fordi alle barn liker det samme, men fordi handlingsrommet er større og mindre pretensiøst. Kanskje voksenbokforfattere og lesere blir sure på meg nå, men vi er faktisk underdogsa her, så da føler jeg at det er lov å sparke litt oppover.

Finnes det en rød tråd eller fellesnevner i dine bøker?

Fellesnevneren for de fleste av tekstene jeg har skrevet, er stengt tatt at de er læreverk. Jeg har jo i hovedsak jobbet med å skrive fagtekster for 1. til 10. trinn. Når det gjelder de skjønnlitterære prosjektene mine, prøver jeg ofte å eksperimentere med sjangre og nye stemmer, men det har ikke alltid falt i smak hos forlagene. Hehe! Så det blir spennende å se om manuset jeg jobber med nå, som en del av masterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt, får napp noe sted!

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Frihet, kanskje. Frihet til å kunne skrive om hva man vil. Hvis det å lese om andre mennesker i ulike situasjoner utvider forståelsen og empatien vår, gjør det å skrive om andre mennesker i ulike situasjoner det samme ganger tusen. I hvert fall hvis man gjør det ordentlig, med hodet og hjertet og hele seg. Men også friheten til å legge opp dagene og arbeidslivet slik man selv ønsker. Selv om det medfører at jeg ikke kan ta meg voldsomme økonomiske friheter, så klart.

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

Jeg er ganske rastløs, sånn fysisk sett, og i hovedsak har jeg drevet med boksing og annen kampsport. Men skuldrene mine synes at det er en veldig dårlig kombinasjon med å jobbe på PC, så nå prøver jeg å bevege meg på alle andre mulige måter (løping, styrketrening, snowboard, langrenn – som jeg er skikkelig dårlig til, yoga og sykling, blant annet). Ellers elsker jeg å reise når jeg har råd, å synge karaoke, å gå på quiz, å spise is og å være avlaster for en veldig søt hund som heter Multe.

Hva slags forventninger har du til NBU?

Å få hjelp og råd angående kontrakter og tall og sånne vanskelige ting. Og å bli kjent med enda flere hyggelige barnebokforfattere. For de pleier å være skikkelig fine folk!