Maren Skolem (f. 1991) debuterte med ungdomsromanen Det jeg gjorde med pengene for to år siden på Aschehoug. Denne høsten kommer hun med to nye bøker. Kongene av kongeparken for ungdom og Dørene lukkes for voksne.
Maren Elise Skolem kommer denne høsten ut med sin andre roman for ungdom. Hun har sett seg lei på at barne- og ungdomsbøkene stues bakerst i bokhandelen og mener at vi har en kultur som bare liker ungdommelighet når den kan seksualiseres. Foto: Karina Rønning. Studio Elisenberg
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Før jeg lærte meg å lese, var høytlesing det beste jeg visste om. Mamma pleide å lese for oss (Momo, Brødrene Løvehjerte og Julemysteriet var favorittene), men om ikke hun var der til å gjøre det, maste jeg meg som regel til et kapittel eller to av noen andre. En sommer var min stakkars farmor og hennes venninne stuck med meg mens de jobbet på Risør Kammermusikkfestival, og vi kom opp med avtalen «for hver konsert Maren klarer å sitte stille, får hun et kapittel fra Narnia.» Jeg husker det som en ulidelig kjedelig og helt fantastisk, magisk ferie.
Da jeg endelig kunne lese selv, gjorde jeg det raskt til en del av identiteten min – jeg var en lesejente, ikke bare en jente som leste.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg tror egentlig ikke jeg ville bli forfatter, helt konkret. Jeg ville bare skrive, og fortelle historier. Dermed endte jeg med å skrive mye forskjellig (litteratur for unge og voksne, tv og film i ulike sjangere, musikktekster) – men foreløpig aldri det eneste jeg alltid har visst helt sikkert at jeg vil skrive: Et teaterstykke.
Hvorfor har du valgt å skrive for ungdom?
På én måte er det fristende å bare svare «fordi det er den viktigste målgruppen» (for det synes jeg jo faktisk at det er). Men: jeg valgte å skrive for unge fordi det for det første ofte er historier for denne målgruppen som rører, fascinerer og begeistrer meg mest, og for det andre tror jeg at jeg reparerer et eller annet i meg selv når jeg skriver ting jeg tror Maren (15) ville hatt godt av å lese.
Fins det en rød tråd eller fellesnevner i dine bøker?
Jeg synes noe av det mest magiske med bøker er hvordan de kan lære oss empati, selv om det å lese og skrive som regel er aleneaktiviteter. Jeg håper at en rød tråd i forfatterskapet mitt blir å se etter de fine sidene i oss mennesker, å prøve og forstå, prøve å gi hverandre litt mer slack. Tenke litt mindre svart-hvitt. Dømme litt mindre.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Jeg er veldig glad i dialoger, både å lese, skrive og tyvlytte på dem.
Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
Bade, gå tur (helst med venner eller familie, for hvis jeg går og hører på musikk så skriver jeg i hodet, og da er det ikke lenger et svar på dette spørsmålet), se noe jeg har sett før på Netflix og prøve å finne et dyr jeg kan klappe.
Hva slags forventninger har du til NBU?
Hyggelig samhold med andre som liker å nørde om barne- og ungdomslitteratur like mye som (eller mer enn!) meg. Og at dere fortsetter å jobbe for å prøve å få andre voksne til å skjønne hvor viktig og god litteratur som skrives for denne målgruppen, så den ikke fortsetter å stå i parentes i media eller ligge under pennalene i bokhandlene for all fremtid, bare fordi vi som kultur stort sett bare liker ungdommelighet når den kan seksualiseres.