Thor Soltvedt debuterte som forfatter for 27 år siden med Historien om Glenn Anton. Siden har det kommet 19 bøker til. Da han var på NBUs skrivesamling i Bø ifjor løsnet en tekst han hadde slitt med lenge og det resulterte i at han kom i mål med manuset. 

Thor Soltvedt debuterte i 1997 med Historien om Glenn Anton, som han fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for. Foto: Alice Bratshaug

Hvorfor skriver du, Thor?

Jeg oppdaget tidlig som barn at det var lystbetont å skrive, det var et slags fristed der jeg kunne finne på og dikte så mye jeg ville uten at noen sa det jeg skrev var «galt». Som voksen har jeg fremdeles denne følelsen av frihet i skrivingen. Fantasering og skriving oppleves som terapeutisk, det gir energi til å takle livets realiteter på en bedre måte.

Hva er din skriverutine?

Jeg skriver helst tidlig på dagen, begynner ofte i åttetiden, sitter hjemme og skriver, og vanligvis skriver jeg cirka fem timer.

Er du en plotter, eller skriver du uten plan?

Jeg har alltid en plan som jeg som oftest forlater etter hvert når jeg kommer på nye og bedre veier å gå. Jeg lager også tankekart, og bruker idemyldring som metode helt i starten når jeg har fått det jeg mener en god idé for en bok

Hva gjør du når du står fast?

Trening er nesten alltid en kilde til nye ideer og vinklinger, så jeg tar en lang løpetur, svømmer eller sykler.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

Danskene Peter Høeg og Ole Lund Kierkegaard. Aksel Sandemose og John Le Carre

Har du en rød tråd i forfatterskapet?

Det må være at jeg stort sett skriver om outsiderne, de barna og ungdommene som har kommet skeivt ut fra hoppet, og prøver å klare seg i samfunnet på best mulig måte.

Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?

Jeg har blitt inspirert av forfattere i NBU i mange sammenhenger opp gjennom årene, på samlinger og særlig ved å lese bøker av medlemmer som jeg er blitt godt kjent med. På skrivesamlingen i Bø i Telemark i fjor fikk jeg konkrete tilbakemeldinger på en tekst jeg slet med. Disse innspillene resulterte i at jeg kom videre og i mål med manus. Jeg synes samlingen var svært nyttig både faglig og sosialt.

Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for 27 år siden?

Det er vanskelig å si. Forfattertilværelsen er på mange måter en ensom tilværelse. Jeg har hele tiden hatt en full stilling som lektor på videregående skoler ved siden av skrivingen. Jeg tror ikke jeg kunnet ha klart meg økonomisk uten lektorjobben. Med tre barn, hus, bil og lån hadde det vært for risikabelt å være forfatter på heltid. Skrivingen har som nevnt vært et fristed i hverdagen, en kilde til energi og skaperglede. Det har ikke endret seg opp gjennom årene.

Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?

Jeg har allerede debutert som dramatiker med stykket «HyPer i Egypt» som ble satt opp på Det Norske Teatret i 2018. Jeg jobber nå med et nytt skuespill. Jeg har fått smaken på dramatikk, lærte mye av dramaturger ved Det Norske Teatret.

Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?

Det må være «Historien om Glenn Anton» som jeg fikk debutantprisen for, og også trilogien om HyPer, Per Viggo som det ble teater av.