Begrunnelse for Nominasjon:
I debutboken sin Hysj forteller Magnhild Winsnes oss på elegant og uanstrengt vis om det å være den som faller bakut i en utvikling. Hva gjør man når alt rundt deg endres, mens du egentlig vil beholde alt slik det alltid har vært?
Hanna reiser til onkelen, tanten og kusinene en uke en sommer, slik hun har gjort mange ganger før. Men akkurat denne sommeren blir ting annerledes enn tidligere. Mette, den eldste kusinen, er blitt ungdom siden sist, og Siv, som er på Hannas alder er liksom heller ikke like interessert i lekene de pleide leke før. Hanna på sin side er helt elendig på å juge, men buser rett ut med alt hun egentlig ikke får lov til å fortelle. Hun er klønete, irriterende og helt uten filter. På et vis er det sympatisk, men samtidig skaper det trøbbel for store kusiner som kliner med gutter, røyker, drikker og sitter i raske biler. Og juger til foreldrene.
Winsnes lar oss få kikke inn livet til disse jentene et lite øyeblikk, der de står i krysningspunktet mellom barn, ungdom og voksen, og hvor alt er i forandring og hvor man må lære seg de sosiale spillereglene på nytt. Tenåringenes verden er både skremmende og spennende for de pre-pubertale jentene, og samtidig er barndommens lek trygg og god å komme tilbake til i små glimt, selv for den nyutsprungede ungdommen.
Boka er stillfaren i både tekst og bilde. Fargene er sobert avdempede, landskapene og interiørene er antydende og luftige. Historien får rom til å bevege seg fremover i det sakte tempoet den behøver. Teksten er begrenset til replikker, med dialog som flyter lett og ubesværlig, og gir oss akkurat så mye informasjon som vi trenger for å ta inn de små nyansene i stemning, og i spillet mellom karakterene.
Det kanskje aller fineste med denne boka, er at ting ikke løser seg til slutt. De stive avskjedsklemmene og unnvikende blikkene kusinene imellom viser noe som de fleste nok har opplevd; folk endres, relasjoner endres, og både vennskap og magiske sommeruker tar slutt.
Camilla Kuhn