HURRA!
Jeg har funnet Katharine Kerr, og det var jamen på tide. Forfatteren er en klassiker i fantasymiljøet, og denne boka, Daggerspell, kom i 1986. Det er den første boka i en lang serie som kalles Deverry. Det er superbra og bekrefter at den beste litteraturen er den fantastiske litteraturen (for meg).
Å gli inn i denne verden er å gli inn i eventyrenes, mytenes og legendenes verden. Det er skikkelig skikkelig klassisk, episk fantasy, men med et originalt plott og fantastiske karakterer. Vi er en i en verden som gir assosiasjoner til ridderballader, Kong Arthur, irsk og walisisk sagntradisjon og keltiske vibber generelt. Vi hopper en del i tid, men likevel heter hovedpersonen vår Jill. Hun vokser opp i skogene med sin far som er en «silver dagger», en leiesoldat. Hun lærer alle knepene og vandrer videre i livet, uten å vite at The Wyrd (sjebnen) har andre ting i vente for henne. Hele tema for serien er reinkarnasjon – det høres kanskje litt plingpling ut, men det er bunn solid. Gjennom tiden er det tre sjebner som er urokkelig bundet tilhverandre gjennom kjærlighet, hat og skam. De lever og dør, og lever igjen – dras mot hverandre, infiltreres, utløser nye beveggrunner osv. Nevyn, magikeren, står på den måte utenfor det hele, kjenner historien fra bunnen og representerer således den røde tråden i fortellingen. Han forsøker å legge til rette for en best mulig utvikling, men hele tiden snur hendelsene seg, og verden blir annerledes enn han hadde håpet.
Det er skoger, slott, elver og hav. Det er store følelser og tungt sjebnedrama, nedtegnet i Kerr sin poetiske, men samtidig nøkterne penn. Hun mestrer fortellingens kunst til fingerspissene. Det er FANTASTISK bra og jeg har selvsagt bestilt neste bok. Til glede for mange kan jeg si at bøkene også er oversatt til norsk, og den første heter Sølvdolkens skygge, utgitt på Tiden i 1997.
Tone har også lest boka, og likte den godt, men var ikke like begeistret som meg.