NBU og DNF har forhandlet fram en ny avtale om e-bøker. Les den her.
Amerikanerne hander ebøker som gale, norske ebøker eksisterer knapt.
Mens Amazons Kindle, Apples iPad, Barnes & Nobles' Nook og diverse andre lesebrett fra Sony og andre leverandører kan fylles opp med engelskspråklig litteratur, sitter den norske bokbransjen på gjerdet og skylder på regjeringens manglende vilje til å innføre momsfritak for ebøker.
Handlingslammelsen er i ferd med å skape en situasjon der norske boklesere med lesebrett læres opp til å handle engelspråklig litteratur, på et prisnivå den norske bokbransjen aldri vil kunne matche med sin nåværende kostnadsstruktur.
På sikt er det ikke umulig at denne utviklingen kan gjøre betydelig skade på den norske litteraturens andel av det totale norske bokmarkedet.
Denne artikkelen er sakset fra dagbladet.no
Sakset:
Barnelitteratur for alle
Det er ikke sant at norsk barnelitteratur er kjønnsdelt. Det gjelder bare den minst ambisiøse og mest kommersielle delen av feltet.
Bøker for barn er skremmende kjønnsdelt, skrev Aftenposten tidligere i sommer. Det kan stemme, i et visst segment av litteraturen. Den lettvinte. Det blir som i bøker for voksne. Underholdningsforfatteren Cecilia Samartin skriver for eksempel om selvoppofrende kvinner som tålmodig higer etter kjærligheten til rike, vakre menn, som er harde utenpå, men myke inni. Hvordan kan man forvente at underholdningsforfattere skriver annerledes for barn?
Dette skriver Anne Cathrine Straume i denne kommentaren sakset fra nrk.no
Nyhet:
Cappelen Damm med streamingtjeneste for lydbøker
Cappelen Damm og Aspiro Music har inngått en avtale om utvikling og lansering av en ny streamingtjeneste for lydbøker. Tjenesten som kalles Ordflyt beregnes for lansering på det norske markedet til høsten.
Med Ordflyt vil brukere kunne høre på et utvalg av Cappelen Damms bøker på PC, Mac og mobil. Aspiro skal utvikle en spesialtilpasset streamingtjeneste som lar leseren ta med seg og høre på lydbøkene uansett hvor de er.
Lørdagsbarnetimen regnes som verdens eldste radioprogram som fortsatt går på lufta. Første gang det ble sendt, var i 1924. Men snart kan det være historie. Radiosjef i NRK, Marius Lillelien, tror tiden har løpt fra det legendariske programmet som har fått generasjoner til å ligge langflate foran radioapparatene.
- Jeg tror de fleste som har barn, vet at det å få dem til å sette seg ned ved radioen på et spesielt tidspunkt, og kanskje høre en historie som går over flere dager, det tilhører en litt annen tid, sier han.
I barneundersøkelsen fra TNS Gallup svarer bare syv prosent av barna mellom tre og elleve år at de har vært innom lørdagsbarnetimen den siste måneden. Ingen av barna hører på hver lørdag. Bare 1 prosent svarer at de hører barnetimen for de minste hver dag.
NRK kommer derfor til å vurdere fremtiden til barnetimen slik vi kjenner den i dag, mener Lillelien.
- Barnetimen har utviklet seg hele tiden. Det kan godt hende at et fremtidig barneprogram på P1 også skal hete «Barnetimen», men innholdet vil nok endre seg, det er helt nødvendig, sier han.
Sakset:
Vekk med rosa, blått og regnbue!
Bøker som leses på sengekanten skal ikke være propagandaskrifter, men en inngang til en drømmeverden hvor alt er formbart og fascinerende.
DET STARTET MED at jeg ville gjøre stas på barna mine og møtte opp i Lucia-feiringen ikledd mitt fineste slips. Etter to bursdagsfester i vår har vi fått barnebøker som dekker hele hbt-feltet (homo-, bi- og transseksuelle). Det var slik jeg, og barna mine naturligvis, ble innviet i denne litteraturen som de mer positivt innstilte kaller «normaliseringslitteratur». Trenden er økende i Sverige. Det finnes forlag som har spesialisert seg på barnebøker med et skeivt perspektiv. Men flere har nå som uttalt mål å påvirke barns bevissthet, øke deres toleranse, stimulere deres kreativitet og vise et mangfold av identiteter og måter å forstå og tolke kjønn på.
Denne kommentaren er skrevet av Sara Azmeh Rasmussen - Frilansskribent og foredragsholder og er sakset fra aftenposten.no
Litteraturbruket lanserer litteraturprosjekt
Nyhet:
I løpet av skoleåret 2010 / 2011, over en periode på minimum seks måneder, skal seks forfattere samarbeide tett med seks ulike videregående skoler. Tema for samarbeidet er norsk språk og litteratur - i videst mulig forstand. Prosjektet har fått tittelen Forfatter og skolen.
Skolen gis mulighet til å bruke forfatteren i mange ulike sammenhenger; alt fra norskundervisningen (det åpenbare) til egne, spesifikke prosjekter.
Målet for samarbeidet er å tilby elevene en kreativ innfallsvinkel i en presset skolehverdag, å oppøve deres kritiske evner, å gi mot til å teste ut sin egen "stemme" og by på et rom hvor det ikke settes karakterer.




Sist kommenterte artikler:
(1) Vekk med rosa, blått og regnbue! 18.08.10 (2) - Fjern henne fra bokhyllene 18.06.10 (2) Å lure et barn 18.06.10 (12) Skolebibliotekarforeningens litteraturpris til Arne Svingen 03.06.10 (8) Barne- og ungdomsbokåret 2008 01.06.10 (1) Er barnelitteraturen like god som voksenlitteraturen? 08.05.10 (5) - Fjern barnebøker med banning! 16.03.10 (1) Teskjekjerringprisen til Maria Parr 20.01.10 (3) Pappa fortalte aldri at negrene var drikkfeldige 06.11.09 (3) Dobbel adresse i ungdomsromaner 31.10.09